Søkeresultater for Anbudssøk

Forvaltningen har begrensede ressurser for å iverksette tiltak for å bevare truet natur. Et viktig første steg for å oppnå en mer kostnadseffektiv bruk av ressursene er derfor å utvikle kunnskap som kan hjelpe til med å prioritere innsatsen mellom geografiske områder. Dette prosjektet skal undersøke hvordan den geografiske utbredelsen hos stedegent artsmangfold og trua arter er påvirket av ulike biofysiske forklaringsvariabler, samt modellere potensielt artsmangfold. Fokuset skal være på karplanter. Dette kunnskapsgrunnlaget skal brukes for å identifisere hotspots for artsmangfold, med særlig vekt på trua arter og trua ansvarsarter. Prosjektet inneholder tre opsjoner. Vi gjør oppmerksom på at budsjettrammen for hovedoppdraget i 2018 er på 1 000 000 kr eks mva i NOK, For opsjonene er opsjon 1: videreutvikling inntil 1 000 000 kr eks mva og opsjon 2: formidling på inntil 200 000 kr eks mva og opsjon 3: publisering på inntil 50 000 kr eks mva.

Introduksjon og spredning av fremmede arter i norsk natur medfører samfunnsøkonomiske kostnader i form av tap av biodiversitet og økosystemtjenester, påvirkning på produksjon, tap av helse, og andre kostnader . Antallet fremmede arter som reproduserer i Norge i dag eller som kan etablere reproduserende bestander i nær fremtid (dørstokkarter) er anslått til å være om lag 1300 (ADB 2012). En sentral oppgave for forvaltningen er å prioritere knappe ressurser med sikte på å oppnå størst mulig reduksjon i samfunnsmessig skade per krone benyttet til forebyggende eller skadereduserende tiltak. Hovedformålet med oppdraget er å identifisere hvilke fremmede arter forvaltningen bør prioritere når alle relevante virkninger for miljø og samfunn tas i betraktning.

Oppdraget består av prøvetaking og PFAS analyser i miljøprøver, samt rapportering av resultater. Nærmere beskrivelse følger av bilag 1 til kontrakt.

Hensikten med oppdraget er å fremskaffe data på Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse ved feltkartlegging etter gjeldende versjon av Natur i Norge (NiN). Den økologisk kvaliteten i lokaliteter med naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse skal fastsettes i oppdraget. Oppdraget er delt inn i 21 adskilte kartleggingspakker fordelt på geografisk definerte områder i Norge. Det er mulighet for tilbydere å inngi tilbud på en eller flere kartleggingspakker jf. oversikt i konkurransegrunnlaget. Det må tydelig fremkomme i tilbudet hvilke deler det gis tilbud på, og disse må være tydelig adskilt, slik at oppdragsgiver enkelt kan evaluere tilbudene etter reglene i konkurransegrunnlaget.

Miljødirektoratet skal inngå avtale med en driftsoperatør om brukerstøtte og daglig drift av Hjorteviltregisteret (www.hjortevilregisteret.no). Driftsoperatøren skal ha brukerstøtteansvaret for databasen og nettløsningene. Den tekniske driften av Hjorteviltregisteret inngår ikke i avtalen, men ivaretas av en egen teknisk leverandør. Hovedbrukerne av Hjorteviltregisteret er offentlig forvaltning, forskningsinstitusjoner, rettighetshavere og hjorteviltjegere. Hovedoppgavene for driftsoperatøren er blant annet: • Brukerstøtte og brukerdialog • Videreutvikling og feilmelding til teknisk leverandør av basen • Rapportering, formidling av resultater og markedsføring av Hjorteviltregisteret opp mot brukere.

Prosjektet skal utarbeide beslutningsgrunnlag for trua arter og naturtyper. Fokuset skal være på arter som er sterkt og kritisk truet, som også ansvarsarter (90 stk). For naturtyper er det 34 naturtyper som er valgt ut. Prosjektet skal også kunne gi et kunnskapsgrunnlag for en vurdering av helheten og i denne delen av prosjektet skal det undersøkes den samlede status, tiltak og påvirkning på fokus artene og naturtyper for å vurdere tiltak for å ta vare på trua natur.

Statsbygg har til hensikt å inngå en rammeavtale om miljøfaglig rådgivning for Faglig ressurssenter.

Leverandør skal i samarbeid med NIKU gjennomføre miljøovervåkingsprogrammet Status og tilstandsovervåking av kulturlag i utvalgte middelalderbyer på oppdrag fra Riksantikvaren. Konkurransen følger forskriftens del II men er frivillig kunngjort i TED. Oppdragsgiver benytter Mercell Sourcing Service. For å melde din interesse, samt få tilgang til eventuelle dokumenter, skal du klikke på lenken nedenfor eller kopiere og lime inn lenken i din nettleser. [[https://permalink.mercell.com/77923910.aspx]]. Følg deretter instruksjoner på nettsiden.

Formålet med anskaffelsen er å registrere naturtypedata ved feltkartlegging tilpasset Natur i Norge (NiN), hvor hensikten er å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag for arealforvaltning. Miljødirektoratets fagsystem for datahåndtering av naturtypedata tilpasset NiN, NiN-app vil bli benyttet.

Anskaffelsen har to deloppdrag. Hensikten med begge deloppdrag er å fremskaffe kartlagte naturtypedata etter gjeldende versjon av Natur i Norge (NiN). I tillegg skal det i begrenset grad registreres rødlistede arter og fremmede arter. I NiN er naturmangfold delt inn i typer på flere nivå og skalaer: landskapstyper (landskapsnivå), naturtyper (natursystemnivå) og livsmedium. Begge deloppdragene er begrenset til natursystemnivået i NiN. Deloppdrag rutekartlegging (16 pakker): Hovedformålet er å få kartfestet og dokumentert forekomster av natur som er, eller kan bli, naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Deloppdrag verdisetting (3 pakker): Deloppdrag verdisetting har som hovedformål å teste ut kartlegging og verdisetting av naturtyper som er kandidater til et nytt datasett kalt naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Dette datasettet skal supplere og etter hvert avløse datasettet med viktige naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13.

Internasjonal seksjon (IN) i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), heretter også kalt oppdragsgiver, innbyr til deltakelse i åpen anbudskonkurranse med sikte på å inngå ramme­avtaler om kjøp av konsulenttjenester på områdene energi og vannressursforvaltning til de prosjektene som IN forvalter. Type oppdrag og de aktuelle tematiske områdene er nærmere omtalt i konkurransegrunnlaget.

Formålet med anskaffelsen er forbedret kunnskap for å redusere konfliktnivået knyttet til ulveforvaltningen. Økt kunnskap er en sentral del av forvaltningens konfliktdempende arbeid innenfor rovviltforvaltningen, og prosjektene skal bidra til å tette kunnskapshull der konfliktene oppleves som særlig høye. Miljødirektoratet har valgt å utlyse fem ulike deloppdrag innen ulike tema hvor det er behov for ytterligere kunnskap. Det vil være anledning til å gi tilbud på en eller flere deloppdrag. Leveranser i de ulike deloppdragene vil være i form av rapporter til Miljødirektoratet. Antall deloppdrag er opplistet under, og deloppdragenes omfang er indikert med en økonomisk ramme. Den økonomiske rammen er veiledende og vil kunne refordeles på bakgrunn av innkomne tilbud.

Mangelfull kartfesting av fremmede bartrær en forvaltningsutfordring. En mulig tilnærming som tidligere har vært undersøkt, er kartlegging ved hjelp av fjernmåling. Erfaringene så langt er lovende men ved bruk av fjernmåling er det sentralt å bygge opp bakkesannheter, slik at man kan bedre kan skille mellom ulike treslag. Økt kunnskap også på dette punktet er derfor sentralt for å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning. Hovedhensikten med prosjektet er å kartlegge kortdistansespredning fra bestander av fremmede bartrær på Vestlandet og i Nord-Norge, og til hvilke naturtyper spredningen og etablering skjer. Prosjektet skal i tillegg kostnadseffektivt kartlegge nærliggende forekomster med fremmede grantrær som kan fungere som bakkesannheter.

Støtteordningen Klimasats er en nasjonal støtteordning for klimatiltak i kommunene, som ble opprettet i 2016. Ordningen administreres av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ønsker tilbud på en følgeevaluering av støtteordningen.

For å forbedre forvaltningen av verneområdene med hensyn til både verneverdier og de besøkende er det politisk vedtatt at alle nasjonalparker i Norge skal ha utarbeidet en besøksstrategi innen utgangen av 2020. Informasjon om bruken av verneområdet utgjør en viktig del av faggrunnlaget for besøksstrategien. Det gjennomføres derfor brukerundersøkelser i de enkelte verneområdene for å få informasjon om hvordan folk bruker området, hvor de går, hvilke aktiviteter de utfører og i hvilken grad de ønsker tilrettelegging. Miljødirektoratet ønsker å inngå en rammeavtale med inntil to leverandører, der hvert avrop består av et oppdrag med en brukerundersøkelse. Formålet med anskaffelsen er, gjennom hvert avrop under rammeavtalen, å få analysert data hentet inn fra brukerundersøkelser i et verneområde, eller eventuelt flere nærliggende verneområder. Fellesnevner er at de vil være samlet under samme lokale forvaltningsmyndighet.

Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Imidlertid øker omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag. Fysiske inngrep, forurensning fra landbruk, bosetting eller industri er eksempler på dette. Klimaendringer vil også påvirke elvene våre. Forvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø, noe som må dokumenteres med overvåking. Miljømyndighetene trenger også inngående kunnskap om prosesser knyttet til næringsstoffer og miljøgifter i elvene våre for å kunne vurdere hvordan elvene påvirker norske kystområder, og om tiltak er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø.

Overvåking av miljøgifter i ferskvann er en del av norske myndigheters basisovervåking for miljøtilstand i vann. Hensikten med programmet er dokumentere forekomst, nivåer og opphopning av miljøgifter i norske innsjøer, samt bidra til å klassifisere innsjøer i tråd med Vanndirektivet. Oppdraget innebærer prøvetaking, kjemiske analyser og rapportering.

Formålet med anskaffelsen er forbedret kunnskap for å redusere konfliktnivået knyttet til ulveforvaltningen.

Hammerfest kommune ønsker tilbud på gjennomføring av bunnundersøkelser etter eksplosiver på bunnen og i sedimentene i deler av Hammerfest havneområdet.

Miljødirektoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i miljøet, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmiljø skal vi bygge opp og formidle miljøkunnskap. Hensikten med dette miljøovervåkningsprogrammet er å bidra til vurderingen om generasjonsmålet for utvalgte, prioriterte miljøgifter oppnås. Det skal gjøres gjennom å: - følge nivåer og eksponering av et utvalg miljøgifter i biota langs norskekysten. - vurdere bioakkumulering av prioriterte miljøgifter i kystnær biota - vurdere om iverksatte tiltak for miljøgiftene har hatt ønsket effekt - kunne vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på miljøgifter - beskrive miljøgiftrisiko for biota i kystnære områder - dekke inn pliktige internasjonale overvåkingskrav og rapportering Programmets vil også bidra til at overvåkingskrav etter Vanndirektivet oppfylles. Fullstendig beskrivelse av leveransen følger av vedlegg B - Arbeidsomfang.

Dette programmet består av overvåking i antatte referanselokaliteter, i elver med ingen eller ubetydelig menneskelig påvirkning. Elvene skal overvåkes med tanke på å gi kunnskap om referansetilstand i ulike vanntyper, og denne overvåkingen er en viktig del av basisovervåkingen som følger av vannforskriften. Data fra denne overvåkingen brukes også til å verifisere og videreutvikle klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann.

Avfallsforskriften kapittel 1 fordeler elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) inn i 14 produktgrupper. Disse gruppene brukes til å skille mellom ulike typer produkter og avfall. I praksis er det varenummer fra tolltariffen som per i dag er brukt til å fordele EE-produktene. Som en følge av endringer i WEEE-direktivet (2012/19/EU), vil det komme nye produktgrupper i avfallsforskriften kapittel 1 fra 15. august 2018. I tillegg er det noen særnorske produktgrupper. Som en følge av de nye produktgruppene, trenger vi nå bistand fra en konsulent til å fordele EE-produkter ned på de nye produktgrupppene.

Miljødirektoratet har ikke pr. i dag et "egnet verktøy" for å kunne vurdere eksponering fra miljøgifter (fra prioriterte stoffer, jf. vedlegg VIII til vannforskriften, i marine vannforekomster som er ferskvannspåvirket (les brakkvann). Det er ønskelig å få vurdert og anbefalt metode(r) for å måle nivåer og vurdere effekten av prioriterte stoffer eksponert på en egnet art eller ved å benytte egnet passiv prøvetaker i en marin ferskvannspåvirket vannforekomst.

Edelkreps har hatt et eget overvåkingsprogram siden 2001, hvor det har vært prioritert 5 lokaliteter årlig, med en rullering hvert 5. år. Programmets overordnede mål er å overvåke tilstanden til et utvalg av de viktigste norske edelkrepsbestandene og baserer seg på et fast nett av stasjoner der det innhentes estimater på bestandstetthet ved bruk av teiner og el-fiske i tillegg til individdata som lengde, kjønn, kjønnsmodning og skallskiftestatus (se Johnsen 2013). I 2017: Teinefiske: Børtervann og Vågvatnet, Søndre Øyungen m/utløp, Digern m/utløp, Rokosjøen, Nitelva; Elfiske: Utløp av S. Billingen; miljø DNA (vannbasert overvåking av miljø DNA fra edelkreps, samt signalkreps og krepsepest): Mjerma, Fosser dam, Tangenelva, Billa og Sigernessjøen. Overvåkingen skal i 2017 sees i sammenheng med Veterinærinstituttets aktivitet på miljø DNA. Overvåking for 2017 sesongen skal nå kjøpes inn fra NINA. I 2018 vil Miljødirektoratet lyse ut et flerårig overvåkingsprogram for edelkreps.

Prosjektet skal, med bakgrunn i eksisterende litteratur og erfaringsinnhenting, sammenstille kunnskap og erfaringer knyttet til bekjempelse av utvalgte fremmede landlevende planter og gi anbefalinger for hvordan man best skal bekjempe utvalgte landlevede planter, både med hensyn på kostnadseffektivitet og tiltakets ringvirkninger for miljøet. Prosjektet skal også gi anbefalinger for hvilke realistiske, gjennomførbare tiltak man kan igangsette for å hindre spredning fra beplantninger med de utvalgte fremmede artene. Det er viktig at det fokuseres å benytte et enkelt og lettfattelig språk i produktene.