Søkeresultater for Anbudssøk

Fjernmålingsdata kan være viktige grunnlagsdata for kartlegging og overvåking på miljøområdet. Analyser av utbredelse og endringer av skog ved hjelp av satellittdata og LiDAR er et stort og voksende forskningsfelt. Formålet med prosjektet er å utvikle dekningskart og arealestimater av områder med naturskog innenfor et pilotfylke ved hjelp av fjernmålingsdata. Dette skal skje ved å videreutvikle og teste metodikk for å å skille mellom skog som er blitt flatehogd (kulturskog) og naturskog som ikke er hogd eller hvor det har vært plukkhogst. I tillegg bør naturskog deles inn i ulike klasser som reflekterer en gradering av plukkhogsten og alder. På bakgrunn av pilotprosjektet skal det utarbeides et forslag til nasjonal kartlegging av naturskog. Prosjektet inneholder 2 opsjoner.

Anskaffelsen omfatter koordinering av et kontaktnett med fugleobservatører for årlig overvåking av terrestriske fugl gjennom et nasjonalt takseringsnettverk, samt gjennomføring av årlige fugletakseringer ved datainnsamling og rapportering via internett til en nasjonal database som ligger hos Norsk institutt for naturforskning for perioden 2017-2019. Feltarbeid gjennomføres i hovedsak i perioden 25. mai – 14. juli.

Overvåkingsprogrammet Økosystemovervåking i ferskvann (ØKOFERSK) er en videreføring av de tre programmene Økosystemovervåking i ferksvann del I, II og III. Programmet dekker både overvåking i referansesjøer ihht. vannforskriften, og kjemisk og biologisk overvåking av forsuringseffekter i et fast nettverk av forsuringsfølsomme innsjøer. Programmet er nå delt inn i 6 delprogrammer, 5 geografisk inndelte delprogrammer: ØKOFERSK Nord, ØKOFERSK Midt ØKOFERSK Vest, ØKOFERSK Sør og ØKOFERSK Øst, i tillegg til et eget delprogram for den kjemiske forsuringsovervåkingen: ØKOFERSK Sur.

Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å gjennomføre en løpende evaluering av effekten av de nye reglene for snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Evalueringen skal omfatte en redegjørelse for antall kommuner med løyper, omfanget av snøskuterløyper, utvikling i snøskuterbruken, samt informasjon om virkningene for friluftsliv og naturmangfold. Evalueringen har en varighet fra og med 2016 og til og med 2020. Tilbyder skal avgi årlige rapporter jf. punkt 1 i oppdraget. Rapporteringer skal skje innen 1. desember. Rapporter i henhold til aktuelle punkter i bilag 1 til kontrakt skal avgis i henholdsvis 2017 og 2020, der rapport for 2020 er å anse som sluttrapport. Sluttrapportering for 2020 skal skje innen 15. november.

Miljødirektoratet har i brev av 30. mars 2016 fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å gjennomføre et forsøk med et partssammensatt styre som innebærer grunneierrepresentasjon sammen med nærings- og interesseorganisasjoner i tillegg til de nåværende politisk folkevalgte representantene i verneområdestyret for Trollheimen. Det skal også gjennomføres et forsøk med grunneierrepresentasjon i nasjonalparkstyret/-styrene i de kommende nasjonalparkene Jomfruland og Raet. Forsøket skal følges opp med en følgeevaluering hvor en ønsker å få svar på om forsøksordningen bidrar til forenkling og effektivisering, om det blir bedre lokal medvirkning, og i hvilken grad verneverdiene eventuelt påvirkes.

Formålet med anskaffelsen er å øke kunnskapen om antibiotikaresistens i norsk natur, slik at vi kan bedre identifisere sammenhenger mellom resistens i miljøet og spredning av antibiotikaresistens. En slik kunnskap vil ha betydning for å begrense spredning av antibiotikaresistens i Norge, men også ellers i verden. Det skal gjennomføres en kartlegging av forekomsten av bakterier med resistens mot klinisk relevant antibiotika i to ulike naturmiljø i Norge. Kartleggingen skal fortrinnsvis skje i to av følgende naturmiljø; jord, vann, avløp eller viltlevende pattedyr. For denne anskaffelsen utgjør hvert naturmiljø et deloppdrag. Et deloppdrag omfatter innhenting, bearbeiding og analysering av prøver fra tre områder med ulik grad av eksponering for antibiotika og eventuelt andre resistensdrivere. Etablert standardmetodikk skal benyttes. Resultatene skal settes i sammenheng med kjent/antatt eksponering for antibiotikaresistens og/eller andre resistensdrivende stoffer.

Oppdraget gjelder prosjektledelse av Interreg Sverige– Norge prosjektet Felles Fjellrev II. Geografisk omfatter prosjektet fjellområdene mellom Nord- og Sør-Trøndelags og Nordlands fylker i Norge og Jämtlands og Västerbottens län i Sverige. Formålet med prosjektet er å øke bestanden av fjellrev i aktuelle fjellområder samt å øke fokus på arten gjennom informasjonsprodukter, kommunikasjon via sosiale medier og informasjonsmøter i kommuner med fjellrevforekomster.

Denne utlysningen gjelder overvåkning av store norske innsjøer. Prosjektet er en del av basisovervåkingen som gjennomføres med bakgrunn i vannforskriften.

Prosjektet skal, på bakgrunn av eksisterende metodikk og anbefalinger for håndtering av løsmasser med fremmede organismer, gi anbefalinger om egnede tiltak for å unngå spredning og nyetablering av fremmede skadelige organismer i forbindelse med håndtering av løsmasser. Prosjektet skal også på bakgrunn av egne undersøkelser av komposteringspraksis og kompostprodukter, og relevante rapporter/faktaark/litteratur om håndtering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter og kompostering, gi anbefalinger om hvordan planteavfall med fremmede skadelige plantearter skal behandles slik at en unngår at kompostprodukter blir en kilde til spredning av fremmede skadelige arter i naturen.

Miljødirektoratet har som intensjon å inngå en løpende avtale med NINA om overvåking av spredning av fremmede ferskvannsfisk i Norge. Avtalen omfatter innhenting av registreringer av nye forekomster av fremmede ferskvannsfisk, samt blant annet hvilke arter, sannsynlig spredningsvei/vektor og årstall. Dette innbefatter å verifisere innmeldte antatte nye forekomster opp mot eksisterende oppdaterte databaser. Registreringer skal skje gjennom aktiv respons og innhenting fra publikum, ulike nettmedier, relevante medlemsorganisasjoner og fagmiljø, og et landsdekkende nettverk av kontaktpersoner. Lagring av data over nye forekomster skal fortløpende skje ved rapportering av data til Artskart. Anskaffelsen skal bygge videre på det arbeid og metodene som er beskrevet i NINA rapportene 908, 1092, 1205, 1302, som dekker registreringer gjort i tidsperioden 2012 – 2016.

Støtteordningen Klimasats er en nasjonal støtteordning for klimatiltak i kommunene, som ble opprettet i 2016. Ordningen administreres av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ønsker tilbud på en følgeevaluering av støtteordningen.

Mangelfull kartfesting av fremmede bartrær en forvaltningsutfordring. En mulig tilnærming som tidligere har vært undersøkt, er kartlegging ved hjelp av fjernmåling. Erfaringene så langt er lovende men ved bruk av fjernmåling er det sentralt å bygge opp bakkesannheter, slik at man kan bedre kan skille mellom ulike treslag. Økt kunnskap også på dette punktet er derfor sentralt for å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning. Hovedhensikten med prosjektet er å kartlegge kortdistansespredning fra bestander av fremmede bartrær på Vestlandet og i Nord-Norge, og til hvilke naturtyper spredningen og etablering skjer. Prosjektet skal i tillegg kostnadseffektivt kartlegge nærliggende forekomster med fremmede grantrær som kan fungere som bakkesannheter.

Veterinærinstituttet gjennomfører et overvåkningsprogram for resistens hos lakselus (Lepeophtheirus salmonis) på oppdrag fra Mattilsynet. Se http://www.vetinst.no/overvaking/lakselus-resistens for en nærmere beskrivelse av dette programmet. I OK-programmet for resistens hos lakselus ble det i 2016 utført 226 bioassayer fra 80 oppdrettsanlegg langs kysten.

Forekomst og spredning av fremmede arter er en påvirkning som i mange vassdrag fører til at en i dag ikke oppnår god tilstand i henhold til målsetningene i vannforskriften og de målsetningene som er satt i de regionale vannforvaltningsplanene utarbeidet etter vannforskriften. Å finne frem til kostnadseffektive tiltak som kan forhindrer spredning av fremmede organismer vil derfor være av stor verdi. Hovedformål: Prosjektet skal gjennom bruk av samfunnsøkonomisk analyse verdsette miljøulempene ved spredning av fremmede ferskvannsfisk. Prosjektet skal undersøke hvor mye ressurser innbyggerne i samfunnet er villige til å bruke på å unngå spredning av fremmede ferskvannsfisk gjennom iverksetting av ulike tiltak. I tillegg skal prosjektet kunne brukes til å undersøke hvordan kunnskap, adferd, risikooppfattelse influerer fiskeres betalingsvillighet og enkeltgrupperingers ønske om å spre fremmede ferskvannsfisk.

Avtalen gjelder: Mottakelse og oppbevaring av levende biologisk materiale i inntil 80 genetisk adskilte enheter – inntil videre. (2017,2018,2019). Inntil 80 enheter for ivaretakelse av "Spesifikk patogenfri populasjon". Dette er en betegnelse som benyttes på beholdninger eller populasjoner av organismer som i fangenskap har en bedre smittestatus enn de viltlevende populasjonene av samme opprinnelse. Det kreves fri gjennomstrømning av smittesikkert vann fra godkjent vannkilde i inntil minimum 1 m3/minutt/bestand for inntil 17 – 20 bestander. FAGER – fagsystem for akvatiske genressurser skal kunne betjenes for styring av genetikken på anlegget. Gen-analyser for utsortering av innblandet avlsmateriale vil bli anvendt. Noe feltarbeid må kunne forventes. Tjenester innenfor sikring av biologisk mangfold.

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om å konsekvensutrede en delvis eller fullstendig utfasing av bruk av torv i Norge. Konsekvensutredningen skal belyse alle relevante konsekvenser for miljøet, næring og privatpersoner. Miljødirektoratet skal også redegjøre for hvilke erstatningsprodukter som finnes i dag, og vurdere om det vil være behov for utvikling av nye erstatningsprodukter, og hvordan dette vil kunne gjøres. For å kunne utføre dette oppdraget har Miljødirektoratet behov for ekstern bistand til innhenting av informasjon og vurderinger knyttet til dagens uttak av torv, eksisterende og fremtidig erstatningsprodukter og -materialer, samt effekter for miljø (klima, naturmangfold og andre miljøverdier), næring og privatpersoner ved utfasing av bruk av torv i Norge. Miljødirektoratet vil bruke informasjonen og resultatene fra deloppgavene til å utføre en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av en delvis eller fullstendig utfasing av bruk av torv.

"Miljøgifter i en urban fjord" er et program som skal overvåke utlekking og spredning av kjemikalier som brukes i et tett befolket område og se på hvordan dette påvirker et fjordsystem. Programmet skal inkludere tilførsler av miljøgifter fra potensielle kilder, konsentrasjonsmålinger i marine organismer, bioakkumulering og risiko for effekter. Programmet omfatter prøvetakning, analyser og rapportering.

Dette programmet består av overvåking i antatte referanselokaliteter, i elver med ingen eller ubetydelig menneskelig påvirkning. Elvene skal overvåkes med tanke på å gi kunnskap om referansetilstand i ulike vanntyper, og denne overvåkingen er en viktig del av basisovervåkingen som følger av vannforskriften. Data fra denne overvåkingen brukes også til å verifisere og videreutvikle klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann.

Anskaffelsen har to deloppdrag. Hensikten med begge deloppdrag er å fremskaffe kartlagte naturtypedata etter gjeldende versjon av Natur i Norge (NiN). I tillegg skal det i begrenset grad registreres rødlistede arter og fremmede arter. I NiN er naturmangfold delt inn i typer på flere nivå og skalaer: landskapstyper (landskapsnivå), naturtyper (natursystemnivå) og livsmedium. Begge deloppdragene er begrenset til natursystemnivået i NiN. Deloppdrag rutekartlegging (16 pakker): Hovedformålet er å få kartfestet og dokumentert forekomster av natur som er, eller kan bli, naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Deloppdrag verdisetting (3 pakker): Deloppdrag verdisetting har som hovedformål å teste ut kartlegging og verdisetting av naturtyper som er kandidater til et nytt datasett kalt naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse. Dette datasettet skal supplere og etter hvert avløse datasettet med viktige naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13.

Oppdragsgiver vil inngå rammeavtale med flere Leverandører om levering av konsulentbistand på kartlegging og utredning av naturmangfold og forurensningsbelastning i Region sør. Formålet med rammeavtalen er å bistå Oppdragsgiver faglig og prosessmessig i forbindelse med oppdrag dersom Oppdragsgiver selv ikke har kapasitet til å utføre arbeidet.

Miljødirektoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i miljøet, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmiljø skal vi bygge opp og formidle miljøkunnskap. Hensikten med dette miljøovervåkningsprogrammet er å bidra til vurderingen om generasjonsmålet for utvalgte, prioriterte miljøgifter oppnås. Det skal gjøres gjennom å: - følge nivåer og eksponering av et utvalg miljøgifter i biota langs norskekysten. - vurdere bioakkumulering av prioriterte miljøgifter i kystnær biota - vurdere om iverksatte tiltak for miljøgiftene har hatt ønsket effekt - kunne vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på miljøgifter - beskrive miljøgiftrisiko for biota i kystnære områder - dekke inn pliktige internasjonale overvåkingskrav og rapportering Programmets vil også bidra til at overvåkingskrav etter Vanndirektivet oppfylles. Fullstendig beskrivelse av leveransen følger av vedlegg B - Arbeidsomfang.

For å forbedre forvaltningen av verneområdene med hensyn til både verneverdier og de besøkende er det politisk vedtatt at alle nasjonalparker i Norge skal ha utarbeidet en besøksstrategi innen utgangen av 2020. Informasjon om bruken av verneområdet utgjør en viktig del av faggrunnlaget for besøksstrategien. Det gjennomføres derfor brukerundersøkelser i de enkelte verneområdene for å få informasjon om hvordan folk bruker området, hvor de går, hvilke aktiviteter de utfører og i hvilken grad de ønsker tilrettelegging. Miljødirektoratet ønsker å inngå en rammeavtale med inntil to leverandører, der hvert avrop består av et oppdrag med en brukerundersøkelse. Formålet med anskaffelsen er, gjennom hvert avrop under rammeavtalen, å få analysert data hentet inn fra brukerundersøkelser i et verneområde, eller eventuelt flere nærliggende verneområder. Fellesnevner er at de vil være samlet under samme lokale forvaltningsmyndighet.

Fysiske inngrep, forurensning fra landbruk, bosetting eller industri kan påvirke vannkvaliteten i elvene våre. Forvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø. Miljøovervåking er nødvendig for å følge med på vannkvaliteten og om fremskaffe kunnskap om tiltak er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø.

Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Imidlertid øker omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag. Fysiske inngrep, forurensning fra landbruk, bosetting eller industri er eksempler på dette. Klimaendringer vil også påvirke elvene våre. Forvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø, noe som må dokumenteres med overvåking. Miljømyndighetene trenger også inngående kunnskap om prosesser knyttet til næringsstoffer og miljøgifter i elvene våre for å kunne vurdere hvordan elvene påvirker norske kystområder, og om tiltak er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø.

Overvåking av miljøgifter i ferskvann er en del av norske myndigheters basisovervåking for miljøtilstand i vann. Hensikten med programmet er dokumentere forekomst, nivåer og opphopning av miljøgifter i norske innsjøer, samt bidra til å klassifisere innsjøer i tråd med Vanndirektivet. Oppdraget innebærer prøvetaking, kjemiske analyser og rapportering.