Søkeresultater for Anbudssøk

Anskaffelsen omfatter klassifisering av ca. 60 elvelokaliteter etter kravene i den norske vannforskriften. Den omfatter feltarbeid, prøveinnsamling, biologiske og kjemiske analyser av vannprøver, databearbeiding og rapportering. Feltarbeid og prøvetaking skal utføres høsten 2017, hovedsaklig i Hordaland.

Riksantikvaren ønsker å sette i ganget et langvarig prosjekt for miljøovervåking av effektene og konsekvensene av klimabelastningene for våre eldste og mest verdifulle bygninger; bygninger fra middelalderen og bygninger i Røros g på Bryggen i Bergen. Det skal gjennomføres en periodevis registrering av utvalgte bygninger for å overvåke effektene og konsekvensene av klimabelastningene. Enkelte bygningsdeler og områder av bygningene skal overvåkes for å dokumentere eventuelle endringer. Registreringene skal konsentreres om bygningsdeler hvor eventuelle skader med stor sikkerhet kan knyttes til klimabelastning, og overvåkingen skal knyttes til de eldre bygningsdelene.

Formålet med denne avtalen er at konsulenten skal bistå Olje- og energidepartementet ved å fremskaffe informasjon om markedene for våtgasser (NGL) dvs. etan, propan, butan, nafta og feltkondensat, med særlig vekt på markedsføringen av våtgasser fra norsk sokkel. Hovedfokus vil være på det europeiske våtgassmarkedet, men med den økte globaliseringen av våtgasshandel vil også markedene i Amerika og Asia være av interesse.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet utarbeidet i 2016 "Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020)". Restaurering av myr og annen våtmark skal bidra til oppnåelse av regjeringens målsettinger om reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedret økologisk tilstand. For å få bedre grunnlag for å svare på i hvilken grad målet om reduserte klimagassutslipp oppnås, ønsker restaureringsprosjektet å innhente kunnskap om hvordan flukser av klimagasser utvikler seg på myr i forbindelse med restaurering. Dette ønskes gjort gjennom en intensiv overvåking av klimagasser på myr som skal restaureres i løpet av overvåkingen. Prosjektet har en varighet på 5 år og en øvre økonomisk ramme på 8,5 mill. NOK.

Innovasjonsregion Telemark skal øke verdiskaping for bedrifter i fylket gjennom forskningsdrevet innovasjon. Dette skal skje gjennom å arbeide mot følgende delmål: - Innovasjonsregion Telemark skal mobilisere bedrifter med fokus på bærekraftig opplevelsesnæring og grønn vekst til forskningsdrevet innovasjon. - Innovasjonsregion Telemark skal samvirke med andre ordninger og initiativ for å forsterke mobiliseringseffekten til forskningsdrevet innovasjon.

Edelkreps har hatt et eget overvåkingsprogram siden 2001, hvor det har vært prioritert 5 lokaliteter årlig, med en rullering hvert 5. år. Programmets overordnede mål er å overvåke tilstanden til et utvalg av de viktigste norske edelkrepsbestandene og baserer seg på et fast nett av stasjoner der det innhentes estimater på bestandstetthet ved bruk av teiner og el-fiske i tillegg til individdata som lengde, kjønn, kjønnsmodning og skallskiftestatus (se Johnsen 2013). I 2017: Teinefiske: Børtervann og Vågvatnet, Søndre Øyungen m/utløp, Digern m/utløp, Rokosjøen, Nitelva; Elfiske: Utløp av S. Billingen; miljø DNA (vannbasert overvåking av miljø DNA fra edelkreps, samt signalkreps og krepsepest): Mjerma, Fosser dam, Tangenelva, Billa og Sigernessjøen. Overvåkingen skal i 2017 sees i sammenheng med Veterinærinstituttets aktivitet på miljø DNA. Overvåking for 2017 sesongen skal nå kjøpes inn fra NINA. I 2018 vil Miljødirektoratet lyse ut et flerårig overvåkingsprogram for edelkreps.

Østfold fylkeskommune har gjort vedtak om å restaurere en bekk på Kalnes vgs i Sarpsborg kommune. Det er behov for å kartlegge biologisk mangfold i det aktuelle området og lage en skisse for utforming av bekken med tilhørende soner for kantvegetasjon. Det må foreligge forslag til utforming og tilstrekkelig kunnskap om biologisk mangfold som styringsgruppen kan ta stilling til, for gjennomføring av tiltaket kan settes i gang. Tiltaket er gitt tillatelse til omdisponering av dyrket mark etter jordloven §9 av Sarpsborg kommune. Konsulentbistand for to delprosjekt: 1)Utredning av biologisk mangfold i området og 2) Utforming av tiltaket.

Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet utarbeidet i 2016 "Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020)". Restaurering av myr og annen våtmark skal bidra til oppnåelse av regjeringens målsettinger om reduserte klimagassutslipp, tilpasning til klimaendringene og bedret økologisk tilstand. For å få bedre grunnlag for å svare på i hvilken grad målet om reduserte klimagassutslipp oppnås, ønsker restaureringsprosjektet å innhente kunnskap om hvordan flukser av klimagasser utvikler seg på myr i forbindelse med restaurering. Dette ønskes gjort gjennom en intensiv overvåking av klimagasser på myr som skal restaureres i løpet av overvåkingen. Miljødirektoratet inviterer med dette interesserte leverandører til dialog om en kommende anskaffelse for overvåkingen. Vi viser til vedlagte notat for ytterligere informasjon om kunnskapsbehovet, anskaffelsen og leverandørdialogen. Anslått avtaleperiode: 2017-2021.

Satellittdata har et potensial til å bidra til å dekke viktige kartleggings- og overvåkingsoppgaver på miljøområdet. De nye satellittene, i det Europeiske Copernicus programmet, gir store mengder fritt tilgjengelige data om naturen med høy strategisk verdi for Miljødirektoratet. Sentinel 1 (radarsatellitt) og 2 (optisk satellitt) går i polare baner, noe som gir opptaksmuligheter 2-3 ganger per uke, og en oppløsning ned mot 10m (Sentinel 2). Sammen med andre data, gir dette nye muligheter for å utvikle kunnskapsgrunnlaget basert på data fra jordobservasjonssatellitter, og gi løsninger på en billigere, objektiv og mer effektiv måte (jf St.meld. 14 Natur for livet). Formålet med prosjektet er å videreutvikle og teste metodikk for å skille mellom de to vanligste bartrærne på Vestlandet, sitkagran og vanlig gran, slik at prosjektet kan lage nøyaktige dekningskart og arealestimater for disse. Oppdraget inneholder to opsjoner.

Miljødirektoratet har som intensjon å inngå en løpende avtale med NINA om overvåking av spredning av fremmede ferskvannsfisk i Norge. Avtalen omfatter innhenting av registreringer av nye forekomster av fremmede ferskvannsfisk, samt blant annet hvilke arter, sannsynlig spredningsvei/vektor og årstall. Dette innbefatter å verifisere innmeldte antatte nye forekomster opp mot eksisterende oppdaterte databaser. Registreringer skal skje gjennom aktiv respons og innhenting fra publikum, ulike nettmedier, relevante medlemsorganisasjoner og fagmiljø, og et landsdekkende nettverk av kontaktpersoner. Lagring av data over nye forekomster skal fortløpende skje ved rapportering av data til Artskart. Anskaffelsen skal bygge videre på det arbeid og metodene som er beskrevet i NINA rapportene 908, 1092, 1205, 1302, som dekker registreringer gjort i tidsperioden 2012 – 2016.

Mangelfull kartfesting av fremmede bartrær en forvaltningsutfordring. En mulig tilnærming som tidligere har vært undersøkt, er kartlegging ved hjelp av fjernmåling. Erfaringene så langt er lovende men ved bruk av fjernmåling er det sentralt å bygge opp bakkesannheter, slik at man kan bedre kan skille mellom ulike treslag. Økt kunnskap også på dette punktet er derfor sentralt for å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning. Hovedhensikten med prosjektet er å kartlegge kortdistansespredning fra bestander av fremmede bartrær på Vestlandet og i Nord-Norge, og til hvilke naturtyper spredningen og etablering skjer. Prosjektet skal i tillegg kostnadseffektivt kartlegge nærliggende forekomster med fremmede grantrær som kan fungere som bakkesannheter.

Miljødirektoratet skal på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utrede hvordan man kan innføre E10 som bransjestandard for bensin i Norge, hvilke konsekvenser dette vil ha og hvilke eventuelle kostnader dette vil medføre. Vi har derfor behov for å kartlegge hvilke muligheter og barrierer som er forbundet med innføring av en slik standard, hvilke aktører som skal involveres og hva de totale kostnadene vil bli.

Forekomst og spredning av fremmede arter er en påvirkning som i mange vassdrag fører til at en i dag ikke oppnår god tilstand i henhold til målsetningene i vannforskriften og de målsetningene som er satt i de regionale vannforvaltningsplanene utarbeidet etter vannforskriften. Å finne frem til kostnadseffektive tiltak som kan forhindrer spredning av fremmede organismer vil derfor være av stor verdi. Hovedformål: Prosjektet skal gjennom bruk av samfunnsøkonomisk analyse verdsette miljøulempene ved spredning av fremmede ferskvannsfisk. Prosjektet skal undersøke hvor mye ressurser innbyggerne i samfunnet er villige til å bruke på å unngå spredning av fremmede ferskvannsfisk gjennom iverksetting av ulike tiltak. I tillegg skal prosjektet kunne brukes til å undersøke hvordan kunnskap, adferd, risikooppfattelse influerer fiskeres betalingsvillighet og enkeltgrupperingers ønske om å spre fremmede ferskvannsfisk.

Miljøundersøkelse kystvann. Undersøkelsene inngår i et langsiktig overvåkingsprogram for å følge utviklingen i tilstand i kystvannforekomster med utslipp fra kommunale avløpsanlegg og andre utslipp fra kommunene rundt Stavangerhalvøya.

Ytelsene omfatter kartlegging av biologisk mangfold inkludert støtte/bistand til Forsvarsbygg egen gjennomføring av slik kartlegging og kvalitetssikring av kartleggingsdata. Kartleggingstemaene skal kunne inkludere alle typer av terrestrisk og limnologisk mangfold, herunder naturtyper, vilt, fremmede og rødlistede arter.

Prosjektet skal undersøke hvordan den geografiske utbredelsen og variasjonen i tid og rom hos fremmede karplanter er påvirket av ulike abiotiske, biotiske og sosio-økonomiske forklaringsvariabler Prosjektet skal også identifisere hvilke geografiske områder som kan potensielt være hot-spots for introduksjon av nye fremmede karplanter til Norge. Videre skal dette også vurderes i forhold til risikoen for stedegent biologisk mangfold, med vekt på truede arter. Prosjektet skal munne ut i anbefalinger og råd for geografisk prioritering av tiltak for tidlig oppdagelse, varsling og respons.

Innovasjonsregion Telemark skal øke verdiskaping for bedrifter i fylket gjennom forskningsdrevet innovasjon. Dette skal skje gjennom å arbeide mot følgende delmål: - Innovasjonsregion Telemark skal mobilisere bedrifter med fokus på bærekraftig opplevelsesnæring og grønn vekst til forskningsdrevet innovasjon. - Innovasjonsregion Telemark skal samvirke med andre ordninger og initiativ for å forsterke mobiliseringseffekten til forskningsdrevet innovasjon.

Sjøfartsdirektoratet ønsker å inngå rammeavtaler om miljøprosjekter. Det kan i rammeavtaleperioden bli aktuelt med konsulentoppdrag innen følgende områder: 1. Litteratursøk, informasjonsinnhenting, - dette kan inkludere innhenting og sammenfatning av rapporter som omfatter samme tema eller problemstilling. Det kan også dreie seg om spørreundersøkelser og/eller intervjuer knyttet til ulike tema. 2.   Utredninger/analyser knyttet til: --a. marinbiologi og/ellerkjemi, - dette kan inkludere prøvetaking og     analyse knyttet til marinbiologiske, mikrobiologiske og/eller kjemiske problemstillinger i forbindelse med skipsaktivitet. --b. Utslipp til luft og sjø; utslippsfaktorer og modeller, dette kan inkludere måling, beregning og analyser knyttet til utslipp av NOx, SOx, CO2, sot, olje og lignende fra skip. --c. Annen miljøproblematikk, - dette kan eksempelvis være knyttet til miljøspørsmål i forbindelse med utvikling av nytt regelverk, internasjonalt eller nasjonalt

Oppdragsgiver ønsker tilbud på rammeavtale for tjenester innen vannundersøkelser (vannprøver, sedimentprøver, analyser og rapporter, noe rådgivning med forslag til tiltak og enkel prosjektering) for hele Region øst. Dvs. Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland.

Riksantikvaren ønsker å sette i ganget et langvarig prosjekt for miljøovervåking av effektene og konsekvensene av klimabelastningene for våre eldste og mest verdifulle bygninger; bygninger fra middelalderen og bygninger i Røros g på Bryggen i Bergen. Det skal gjennomføres en periodevis registrering av utvalgte bygninger for å overvåke effektene og konsekvensene av klimabelastningene. Enkelte bygningsdeler og områder av bygningene skal overvåkes for å dokumentere eventuelle endringer. Registreringene skal konsentreres om bygningsdeler hvor eventuelle skader med stor sikkerhet kan knyttes til klimabelastning, og overvåkingen skal knyttes til de eldre bygningsdelene.

Formålet med denne avtalen er at konsulenten skal bistå Olje- og energidepartementet ved å fremskaffe informasjon om markedene for våtgasser (NGL) dvs. etan, propan, butan, nafta og feltkondensat, med særlig vekt på markedsføringen av våtgasser fra norsk sokkel. Hovedfokus vil være på det europeiske våtgassmarkedet, men med den økte globaliseringen av våtgasshandel vil også markedene i Amerika og Asia være av interesse.