Søkeresultater for Anbudssøk

Miljødirektoratet har som intensjon å inngå avtale med NINA som delfinansiering av sjøfuglprogrammet SEAPOP. Dette er en videreføring av en avtale vi så langt har inngått på årlig basis siden oppstarten av SEAPOP i 2005. Denne avtalen skal være 4-årig (2017-2020) og omfatter midlene som KLD har avsatt gjennom statsbudsjettet og som går over Miljødirektoratets overvåkningsbudsjett. Denne bevilgningen er årlig på 13,3 millioner kroner og inngår sammen med bevilgninger fra Olje- og Energidepartementet over Norsk Forskningsråds budsjett på 2,5 millioner kroner og 2,0 millioner kroner fra Norsk olje og gass i en total årlig budsjettramme på 17,8 millioner kroner. Avtalen inngås med NINA som koordinerer programmet, men arbeidet utføres av tre institusjoner: NINA, NP og Tromsø Museum som samlet sett utgjør den fremste kompetansen på både innsamling og bearbeiding av sjøfugldata i Norge.

Anskaffelsen omfatter koordinering av et kontaktnett med fugleobservatører for årlig overvåking av terrestriske fugl gjennom et nasjonalt takseringsnettverk, samt gjennomføring av årlige fugletakseringer ved datainnsamling og rapportering via internett til en nasjonal database som ligger hos Norsk institutt for naturforskning for perioden 2017-2019. Feltarbeid gjennomføres i hovedsak i perioden 25. mai – 14. juli.

Forekomst og spredning av fremmede arter er en påvirkning som i mange vassdrag fører til at en i dag ikke oppnår god tilstand i henhold til målsetningene i vannforskriften og de målsetningene som er satt i de regionale vannforvaltningsplanene. Kartlegging og overvåking er et nødvendig tiltak for å forhindre spredning av fremmede organismer. Prosjektets formål er å etablere og gjennomføre en standardisert årlig overvåking av spredning av fremmede ferskvannsfisk i Norge, ved å gjennomføre innhenting av opplysninger om nye forekomster av fremmede ferskvannsfisk i alle fylker i Norge (inkl. Svalbard).

Konkurransen består av disse delområdene samlet: 1. Overvåking av Stor-Mjøsa (hovedstasjon Skreia) 2. Overvåking av vannkvaliteten ved tre andre stasjoner i Mjøsa, nærmere bestemt Brøttum, Kise og Furnesfjorden, samt dyreplankton i Furnesfjorden 3. Overvåking av kjemiske og hygienisk/bakteriologiske forhold i Mjøsas seks største tilløpselver og utløpselva Vorma, samt biologiske undersøkelser i de 11-12 største tilløpselvene og Vorma etter et rullerende program 4. Rapportering, herunder diverse presentasjoner og innlegging av alle data i databasen Vannmiljø

Fylkesmannen i Hedmark vil gjennomføre overvåking av utvalgte elver og innsjøer. Overvåkingen inngår som en del av gjennomføringen av vannforskriften der målet er at alle vannforekomster skal nå god økologisk og kjemisk tilstand.

Miljødirektoratet har som intensjon å inngå en løpende avtale med NINA om overvåking av spredning av fremmede ferskvannsfisk i Norge. Avtalen omfatter innhenting av registreringer av nye forekomster av fremmede ferskvannsfisk, samt blant annet hvilke arter, sannsynlig spredningsvei/vektor og årstall. Dette innbefatter å verifisere innmeldte antatte nye forekomster opp mot eksisterende oppdaterte databaser. Registreringer skal skje gjennom aktiv respons og innhenting fra publikum, ulike nettmedier, relevante medlemsorganisasjoner og fagmiljø, og et landsdekkende nettverk av kontaktpersoner. Lagring av data over nye forekomster skal fortløpende skje ved rapportering av data til Artskart. Anskaffelsen skal bygge videre på det arbeid og metodene som er beskrevet i NINA rapportene 908, 1092, 1205, 1302, som dekker registreringer gjort i tidsperioden 2012 – 2016.

Mangelfull kartfesting av fremmede bartrær en forvaltningsutfordring. En mulig tilnærming som tidligere har vært undersøkt, er kartlegging ved hjelp av fjernmåling. Erfaringene så langt er lovende men ved bruk av fjernmåling er det sentralt å bygge opp bakkesannheter, slik at man kan bedre kan skille mellom ulike treslag. Økt kunnskap også på dette punktet er derfor sentralt for å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning. Hovedhensikten med prosjektet er å kartlegge kortdistansespredning fra bestander av fremmede bartrær på Vestlandet og i Nord-Norge, og til hvilke naturtyper spredningen og etablering skjer. Prosjektet skal i tillegg kostnadseffektivt kartlegge nærliggende forekomster med fremmede grantrær som kan fungere som bakkesannheter.

Oppdragsgiver ønsker tilbud på levering av to komplette målestasjoner for lokal luftkvalitet. Med komplett menes: 2 måleboder, der den ene skal være en mobil målestasjon mens den andre skal være en fullverdig stasjon. Instrumenter (med nødvendig utstyr) for måling av PM10, PM2.5 og NOX skal også være inkludert i stasjonene. Målestasjonene skal plasseres i henholdsvis Lørenskog kommune og på Ulven i Oslo. I tillegg ønsker vi i samme leveranse å kjøpe nødvendige instrumenter til en målestasjon som står ved Kransen i Moss.

"Miljøgifter i en urban fjord" er et program som skal overvåke utlekking og spredning av kjemikalier som brukes i et tett befolket område og se på hvordan dette påvirker et fjordsystem. Programmet skal inkludere tilførsler av miljøgifter fra potensielle kilder, konsentrasjonsmålinger i marine organismer, bioakkumulering og risiko for effekter. Programmet omfatter prøvetakning, analyser og rapportering.

Ytelsene omfatter kartlegging av biologisk mangfold inkludert støtte/bistand til Forsvarsbygg egen gjennomføring av slik kartlegging og kvalitetssikring av kartleggingsdata. Kartleggingstemaene skal kunne inkludere alle typer av terrestrisk og limnologisk mangfold, herunder naturtyper, vilt, fremmede og rødlistede arter.

Miljødirektoratet har som intensjon å inngå avtale med NIBIO om overvåking av skog i verneområder. Avtalen skal være 5-årig (2017-2021) og omfatter registrering av prøveflater i felt og analyse og datalagring av innsamlete data. Feltregistreringer skal gjennomføres i perioden 2017-2021. Registreringer av prøveflater skal følge NIBIO (v/Landsskogtakseringen) sin til enhver tid gjeldende instruks. Lagring av data skal skje i de databaser og med de kvalitetssikringsrutiner som gjelder for lagring av data fra landsskogtakseringen. Anskaffelsen skal bygge videre på det arbeid som er beskrevet i oppdragsrapportene 19/2011, 14/2012 fra Skog og Landskap og årsrapporter fra overvåkingsomløp 2011-2016.

Dette programmet består av overvåking i antatte referanselokaliteter, i elver med ingen eller ubetydelig menneskelig påvirkning. Elvene skal overvåkes med tanke på å gi kunnskap om referansetilstand i ulike vanntyper, og denne overvåkingen er en viktig del av basisovervåkingen som følger av vannforskriften. Data fra denne overvåkingen brukes også til å verifisere og videreutvikle klassifiseringssystemet for miljøtilstand i vann.

Miljødirektoratet skal ha oversikt over tilstanden og utviklingen i miljøet, vurdere betydningen av utslipp fra ulike kilder, og sammen med andre kunnskapsmiljø skal vi bygge opp og formidle miljøkunnskap. Hensikten med dette miljøovervåkningsprogrammet er å bidra til vurderingen om generasjonsmålet for utvalgte, prioriterte miljøgifter oppnås. Det skal gjøres gjennom å: - følge nivåer og eksponering av et utvalg miljøgifter i biota langs norskekysten. - vurdere bioakkumulering av prioriterte miljøgifter i kystnær biota - vurdere om iverksatte tiltak for miljøgiftene har hatt ønsket effekt - kunne vurdere om det er behov for ytterligere tiltak på miljøgifter - beskrive miljøgiftrisiko for biota i kystnære områder - dekke inn pliktige internasjonale overvåkingskrav og rapportering Programmets vil også bidra til at overvåkingskrav etter Vanndirektivet oppfylles. Fullstendig beskrivelse av leveransen følger av vedlegg B - Arbeidsomfang.

Oppdraget gjelder tiltaksovervåking i 7 innsjøer, biologisk tiltaksovervåking på 13 målestasjoner i elv og i tillegg rapportering og vurdering av vannkjemidata av resultater fra statlige og kommunale overvåkingsprogrammer i elv. I tillegg kommer opsjon på utvidet kartlegging i en av innsjøene.

Fysiske inngrep, forurensning fra landbruk, bosetting eller industri kan påvirke vannkvaliteten i elvene våre. Forvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø. Miljøovervåking er nødvendig for å følge med på vannkvaliteten og om fremskaffe kunnskap om tiltak er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø.

Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Imidlertid øker omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag. Fysiske inngrep, forurensning fra landbruk, bosetting eller industri er eksempler på dette. Klimaendringer vil også påvirke elvene våre. Forvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø, noe som må dokumenteres med overvåking. Miljømyndighetene trenger også inngående kunnskap om prosesser knyttet til næringsstoffer og miljøgifter i elvene våre for å kunne vurdere hvordan elvene påvirker norske kystområder, og om tiltak er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø.

Riksantikvaren ønsker å sette i ganget et langvarig prosjekt for miljøovervåking av effektene og konsekvensene av klimabelastningene for våre eldste og mest verdifulle bygninger; bygninger fra middelalderen og bygninger i Røros g på Bryggen i Bergen. Det skal gjennomføres en periodevis registrering av utvalgte bygninger for å overvåke effektene og konsekvensene av klimabelastningene. Enkelte bygningsdeler og områder av bygningene skal overvåkes for å dokumentere eventuelle endringer. Registreringene skal konsentreres om bygningsdeler hvor eventuelle skader med stor sikkerhet kan knyttes til klimabelastning, og overvåkingen skal knyttes til de eldre bygningsdelene.

Overvåking av miljøgifter i ferskvann er en del av norske myndigheters basisovervåking for miljøtilstand i vann. Hensikten med programmet er dokumentere forekomst, nivåer og opphopning av miljøgifter i norske innsjøer, samt bidra til å klassifisere innsjøer i tråd med Vanndirektivet. Oppdraget innebærer prøvetaking, kjemiske analyser og rapportering.

Norge har et bredt og mangfoldig spekter av forholdsvis urørt vassdragsnatur sammenlignet med andre land i Europa. Imidlertid øker omfanget av aktiviteter som påvirker vassdrag. Fysiske inngrep, forurensning fra landbruk, bosetting eller industri er eksempler på dette. Klimaendringer vil også påvirke elvene våre. Forvaltningen i Norge har som mål å ha et godt vannmiljø, noe som må dokumenteres med overvåking. Miljømyndighetene trenger også inngående kunnskap om prosesser knyttet til næringsstoffer og miljøgifter i elvene våre for å kunne vurdere hvordan elvene påvirker norske kystområder, og om tiltak er nødvendig for å nå målet om godt vannmiljø.

Miljøgifter i bydyr skal måle nivåer av miljøgifter i landlevende dyr og grad av bioakkumulering/biomagnifisering. Dette skal benyttes til å vurdere i hvilken grad dyr eksponeres for miljøgifter og potensielle effekter disse kan skape.