Søkeresultater for Anbudssøk

Den overvordende målsettingen med programmet er å fremskaffe informasjon som Miljødirektoratet kan bruke i reguleringen av nye miljøgifter. Det fokuseres spesielt på giftige stoffer som har lang levetid i miljøet, som oppkonsentreres i organismer og spres over store geografiske avstander. Det er også knyttet særlig bekymring til hormonforstyrrende stoffer og det er økende fokus på såkalte persistente, mobile og giftige stoffer. Reguleringsarbeidet er i hovedsak rettet mot Stockholmkonvensjonen og EU's kjemikalielovgivning, REACH, som begge stiller særlig restriktive krav til bruk av disse stoffene. Mange produkter kan likevel inneholde miljøfarlige stoffer og er i økende grad en kilde til utslipp. "Miljøgifter i en urban fjord" er et program som skal overvåke utlekking og spredning av kjemikalier som brukes i et tett befolket område og se på hvordan dette påvirker et fjordsystem.

Oppdraget inneholder innsamling av prøver fra Mjøsa og Femunden, analyse av mange ulike miljøgifter, og rapportering av resultatene. Programmet skal overvåke spredning av menneskeskapte kjemikalier og vurdere hvordan dette påvirker et ferskvannssystem. Den overordnede målsettingen med programmet er å gi grunnlag for å vurdere helse- og miljøfare for ulike kjemiske stoffer som har blitt spredt i naturen, og identifisere behov for reguleringer av kjemikalier nasjonalt og/eller internasjonalt.

Screeningprogrammet i 2021 består av et prosjekt. Årets screeningprogram inkluder prøvetaking, analyser og rapportering. Prosjektet inkluderer en lang rekke nye stoffer i prioritert rekkefølge som vi ønsker undersøkt. Tilbyder skal inkludere analyser av så mange stoffer som mulig fra lista med kjemikalier innenfor den økonomiske rammen. Vi gjør oppmerksom på at utlysningene også inkluderer 2 opsjoner.

Det legges i 2021 opp til telling av voksen laks med sonar i Kárášjohka og i Anárjohka. Telling av laks med sonar i Kárášjohka vil være en fast del av overvåkingsprogrammet også i 2022 og årene etter det. Det tas utgangspunkt i at telling gjennomføres i et sidevassdrag tillegg til Kárášjohka fra 2022. Imidlertid vil overvåking i vassdrag "nr 2" fra 2022 kunne bli bestemt ut fra den aktuelle forvaltningssituasjonen. Oppdragstaker må derfor ta høyde for at telling av laks i vassdrag nr 2 kan endres fra år til år. De mest aktuelle alternative lokalitetene for telling av laks i tillegg til Kárášjohka antas å være de norske sideelvene Goššjohka, Váljohka, Iešjohka eller Máskejohka.

Formålet med overvåkingsmetodikken er å finne ut hvor stort areal vi har av semi-naturlig eng i Norge, og å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. På sikt vil metodikken også gi grunnlag for å vurdere om arealet av semi-naturlig eng er i endring. Overvåkingen gjøres trinnvis: 1) Tolking av historiske og nye flybilder, samt kartanalyse for å identifisere potensielle semi-naturlige enger som oppsøkes i felt 2) I felt avgrenses de semi-naturlig engene, og variabler og arter registreres. Denne utlysningen gjelder kun for det overvåkningsarbeidet som skal utføres i 2021.

Det overordna formålet med dette programmet er å skaffe kunnskap om miljøgifter i luft og nedbør transportert til Norge med atmosfæren. Overvåkingen skal der det er mulig også gi informasjon om geografiske forskjeller i miljøgiftnivå. Samlet er dette viktig kunnskap som ligger til grunn for rapportering til internasjonale konvensjoner, program og nettverk.

Oppdraget innebærer prøveopparbeidelse, analyser av mikroplast, og rapportering av resultatene. Ulike typer prøver fra Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer i kystområder, elver og innsjøer stilles til rådighet for valgt leverandør. Avansert prøvetaking i vann, samt analyse av luftprøver, er inkludert som opsjon.

Horten kommune ønsker å gjennomføre kartlegging av biologisk mangfold i sentrumsområdet. Kartleggingen skal gjennomføres innenfor avgrensningen til Kommunedelplan for Horten sentrum i 2021.

Kristiansand kommune planlegger utlysning av konkurranse for overvåking av fjorden. I den forbindelse ønsker Kristiansand kommune innspill fra leverandørene i markedet, og det inviteres til dialogmøte.

Programmet omfatter analyse av prøver av ferskvannsfisk som er innhentet i tilknytning til andre aktiviteter på vegne av Miljødirektoratet. Hensikten med overvåkingsprogrammet er å gi informasjon om forekomst og nivå av EUs prioriterte stoffer i ferskvannsfisk. Oppfølgende undersøkelser ved bekymringsfulle funn er inkludert som en opsjon i oppdraget.

Formål med undersøkelsen er å bruke klassifiseringssystemet under vannforskriften til å fastsette økologisk tilstand i et utvalg av de største norske sjøene. Punktvis oversikt over programmets prioriterte mål: 1. Fastsette økologisk tilstand og ferskvannsøkologisk utvikling i et utvalg av de største norske sjøene 2. Styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for de ulike kvalitetselementene i store innsjøer. 3. Tilpasse og teste metodikk og ny teknologi for overvåkning og klassifisering til bruk i store innsjøer. 4. Bidra til å oppfylle Norges rapporteringsforpliktelser overfor vanndirektivet 5. Skaffe kunnskap om effekter av klimaendringer og andre langsiktige endringer på store innsjøer. 6. Øke kunnskapen om økologiske forhold i store innsjøer i Norge.

Overvåkningen skal gi oversikt over status og tidsutvikling for antallet forekomster, arealet av åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone i Oslofjordområdet og den økologiske tilstanden til forekomstene. Overvåkningen skal også identifisere hva som forårsaker endringene.

KONSULENTBISTAND TIL Å UTFØRE BIOASSAYER FOR RESISTENSUNDERSØKELSE HOS LAKSELUS. OK-PROGRAM 2021 med opsjoner 1 +1 +1 år

Overvåkningen av rømt oppdrettslaks i vassdragene er samlet i et nasjonalt overvåkningsprogram, ledet og koordinert av Havforskningsinstituttet. Målet for programmet er å samordne og kvalitetssikre hele prosessen fra planlegging og innsamling av data om forekomst av rømt laks i vassdragene, til rapportering av resultatene av undersøkelsene. Rapporteringen skal i best mulig grad beskrive antall og andel rømt oppdrettslaks i enkeltvassdrag og hvordan disse er fordelt i vassdraget. Videre skal mulige regionale forskjeller belyses, og rapporteringen skal være egnet til å svare på viktige forvaltningsmessige spørsmål.

Overvåkningen av rømt oppdrettslaks i vassdragene er samlet i et nasjonalt overvåkningsprogram, ledet og koordinert av Havforskningsinstituttet. Målet for programmet er å samordne og kvalitetssikre hele prosessen fra planlegging og innsamling av data om forekomst av rømt laks i vassdragene, til rapportering av resultatene av undersøkelsene. Rapporteringen skal i best mulig grad beskrive antall og andel rømt oppdrettslaks i enkeltvassdrag og hvordan disse er fordelt i vassdraget. Videre skal mulige regionale forskjeller belyses, og rapporteringen skal være egnet til å svare på viktige forvaltningsmessige spørsmål.

Overvåkningen av rømt oppdrettslaks i vassdragene er samlet i et nasjonalt overvåkningsprogram, ledet og koordinert av Havforskningsinstituttet. Målet for programmet er å samordne og kvalitetssikre hele prosessen fra planlegging og innsamling av data om forekomst av rømt laks i vassdragene, til rapportering av resultatene av undersøkelsene. Rapporteringen skal i best mulig grad beskrive antall og andel rømt oppdrettslaks i enkeltvassdrag og hvordan disse er fordelt i vassdraget. Videre skal mulige regionale forskjeller belyses, og rapporteringen skal være egnet til å svare på viktige forvaltningsmessige spørsmål.

Overvåkningen av rømt oppdrettslaks i vassdragene er samlet i et nasjonalt overvåkningsprogram, ledet og koordinert av Havforskningsinstituttet. Målet for programmet er å samordne og kvalitetssikre hele prosessen fra planlegging og innsamling av data om forekomst av rømt laks i vassdragene, til rapportering av resultatene av undersøkelsene. Rapporteringen skal i best mulig grad beskrive antall og andel rømt oppdrettslaks i enkeltvassdrag og hvordan disse er fordelt i vassdraget. Videre skal mulige regionale forskjeller belyses, og rapporteringen skal være egnet til å svare på viktige forvaltningsmessige spørsmål.

Formålet med leveransen er habitatkartlegging og tiltaksplan i Søya i Surnadal kommune og Daleelva i[AOH1] Hustadvika kommune. 1. Geografiske områder/delleveranser Konkurranse omfatter to geografiske forskjellige områder og er derfor delt i to delleveranser: Nr. Delleveranse 1. Daleelva i Hustadvika kommune 2 Laksevassdraget Søya i Surnadal kommune Se mer informasjon om oppdraget i Kravspesifikasjonen (Vedlegg 3a og 3b) og Oppdragsbeskrivelse (Vedlegg 2).

Programmet har følgende mål: 1) Teste metodikk for tilstandsklassifisering av norske elver 2) Styrke datagrunnlaget for fastsettelse av referanseverdier for de ulike kvalitetselementene i vanlige norske elvetyper innenfor alle økoregioner 3) Bidra til å oppfylle Norges rapporteringsforpliktelser overfor vanndirektivet. 4) Fange opp langsiktige endringer i vanntilstand som skyldes klimaendringer eller andre menneskelige påvirkninger Programmet dekker en bred geografisk spredning og inkluderer elver i de viktigste norske vanntyper fra samtlige økoregioner. Programmet består av 74 lokaliteter og dekker relevante kvalitetselementer for elver iht. Vannforskriften.

Elveovervåkingsprogrammet er en del av norske myndigheters basisovervåking. Hensikten er å dokumentere nivåer av miljøgifter og næringssalter i norske elver, gi informasjon om effekter av klimaendring, samt bidra til å klassifisere elver i tråd med Vanndirektivet. Programmets formål: 1. Måle konsentrasjon og endringer over tid for miljøgifter og næringssalter i norske elver. 2. Bidra til å klassifisere elver i tråd med Vanndirektivet 3. Fange opp endringer i vannkvalitet som skyldes klimaendringer eller andre menneskelige påvirkninger 4. Bidra til mer kunnskap om viktige klimarelaterte prosesser. 5. Bidra med data til å forklare endringer i eutrofisituasjonen og miljøgiftnivåer langs norskekysten. 6. Beregne direkte utslipp av næringssalter og utvalgte miljøgifter til norske havområder for å anslå bidraget av forurensning fra vassdrag til kystområdene. Utlysningen gjelder overvåking i 2021-2025, med rapportering tom. 2026. Se full beskrivelse i Vedlegg B.

Det legges i 2021 opp til telling av voksen laks med sonar i Kárášjohka og i Anárjohka. Telling av laks med sonar i Kárášjohka vil være en fast del av overvåkingsprogrammet også i 2022 og årene etter det. Det tas utgangspunkt i at telling gjennomføres i et sidevassdrag tillegg til Kárášjohka fra 2022. Imidlertid vil overvåking i vassdrag "nr 2" fra 2022 kunne bli bestemt ut fra den aktuelle forvaltningssituasjonen. Oppdragstaker må derfor ta høyde for at telling av laks i vassdrag nr 2 kan endres fra år til år. De mest aktuelle alternative lokalitetene for telling av laks i tillegg til Kárášjohka antas å være de norske sideelvene Goššjohka, Váljohka, Iešjohka eller Máskejohka.

Regional overvåking av insekter i 2012 skal skaffe kunnskap om regional status og endringer i hele insektmangfoldet i to terrestriske økosystemer: skog og semi-naturlig mark. Overvåkingen skal foregå i region Østlandet. Programmet har følgende hovedmål: • Etablere minst 20 nye overvåkningsflater; minst 10 flater i skog og minst 10 flater i semi-naturlig mark. • Samle relevante forklaringsvariabler på hver av de etablerte flatene. • Estimere forvaltningsrelevante responsvariabler for insekter • Estimere sentrale biodiversitetsindekser med grunnlag i innsamlede data. • Videreutvikle miljø-DNA som identifikasjonsverktøy og validere resultatene mot tradisjonell taksonomisk metode. • Oppdatere etablerte protokoller og veiledere som trengs for insektovervåking på regional og nasjonal skala.

Miljødirektoratet har som intensjon å inngå avtale med Norsk institutt for naturforskning (NINA) som delfinansiering avsjøfuglprogrammet SEAPOP. Pga. intern omorganisering og pågående prosesser bl.a. mtp. system for god økologisk tilstand planlegger vi i denne omgang å inngå en ettårskontrakt. Det legges opp til å inngå ny 4-årskontrakt fra neste år. Denne avtalen gjelder for 2021 med basis i virksomhetsplanen som er godkjent av styringsgruppa i SEAPOP og omfatter midlene som KLD har avsatt gjennom statsbudsjettet og som går over Miljødirektoratets overvåkningsbudsjett. Denne bevilgningen er årlig på 13,653 millioner kroner og inngår sammen med bevilgninger fra Olje- og Energidepartementet over Norsk Forskningsråds budsjett på 2,5 millioner kroner og 2,0 millioner kroner fra Norsk olje og gass i en total årlig budsjettramme på 18,153 millioner kroner. Avtalen inngås med NINA som koordinerer programmet, men arbeidet utføres av to institusjoner: NINA og Norsk Polarinstitutt (NP).

Overvåkingsprogrammet "Miljøgifter i Bydyr" ("MILBY") skal gi informasjon om nivåer av utvalgte miljøgifter i landlevende dyr fra terrestriske miljø i Oslo. Programmet omfatter prøvetaking, analyser av miljøgifter i utvalgte vev og rapportering av resulterende data. En nærmere beskrivelse av oppdraget er gitt i Vedlegg 3: Arbeidsomfang

Formålet med overvåkingsmetodikken er å finne ut hvor stort areal vi har av semi-naturlig eng i Norge, og å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. På sikt vil metodikken også gi grunnlag for å vurdere om arealet av semi-naturlig eng er i endring. Overvåkingen gjøres trinnvis: 1) Tolking av historiske og nye flybilder, samt kartanalyse for å identifisere potensielle semi-naturlige enger som oppsøkes i felt 2) I felt avgrenses de semi-naturlig engene, og variabler og arter registreres. Denne utlysningen gjelder kun for det overvåkningsarbeidet som skal utføres i 2021.