Statsbygg bygger det nye Livsvitenskapsbygget (LVB) for Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helse Sør-Øst som medoppdragsgiver. Bygget skal være arbeidsplass for om lag 1.600 ansatte og 1.600 studenter. Oppstart for grave- og grunnarbeidene var 2. kvartal 2019 og planlagt ferdigstillelse er ultimo 2026. Her skal ulike fagmiljøer jobbe tverrfaglig for å utvikle nye løsninger på store utfordringer innen helse og bærekraft med tilgang til det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning, undervisning og innovasjon i verdensklasse.Hovedtrekkene i prosedyrenDet skal inngås en rammeavtale for flytting fra Universitetet i Oslo (UiO) til Livsvitenskapsbygget. Rammeavtalen skal benyttes av Statsbygg og UiO. Det er estimert flytting av 5000 kontoresker i forbindelse med flytting av 782 arbeidsplasser. I tillegg er det estimert flytting av om lag 30.000 esker med laboratorieutstyr.
Det antas at om lag 1100 utstyrsenheter ikke kan pakkes i esker. I noen tilfeller vil det vært behov for å benytte spesialutstyr som heisekran.
Ved flytting av særlig komplekse utstyrsenheter vil utstyrsleverandører være ansvarlig for demontering, remontering og igangkjøring av utstyr, mens leverandør av flyttetjenester kan måtte bistå ved transport.
Rammeavtalen innebærer flytting av ureaktive og ikke faremerkede kjemikalier, biologisk materiale med kjøle- og frysebehov, samt farlig gods. I biologisk materiale inngår plantemateriale, bakterier, celler, organismer, blodprøver og liknende. Det kan bli behov for å flytte biologisk materiale i eksisterende frysere/cryotanker.
Det vil være behov for bistand til flytting av IKT- og kontorutstyr, mindre mengder kunstgjenstander, og gjenstander med historisk/kulturell verdi, samt en mindre mengde taushetsbelagte dokumenter.
Avtalen dekker også UiO sitt behov for flytte- og transporttjenester i forbindelse med flytting til/fra Livsvitenskapsbygget utover estimert omfang.
Anslått kontraktsverdi er MNOK 30 eksklusive merverdiavgift. Grunnet stor usikkerhet rundt omfang er maksimal kontraktsverdi MNOK 50 eksklusive merverdiavgift.
For denne anskaffelsen benyttes unntaksbestemmelsen i FOA § 7-9 (4) da det er klart at klima- og miljøkravene i anskaffelsen vil resultere i en bedre klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterium.
Klimabelastningen identifisert for anskaffelsen er knyttet til utvinning av råvarer til emballasje, skadelige stoffer i emballasje og utslipp av Co2. Det stilles derfor krav til hva slags emballasje som kan benyttes, krav til at det skal benyttes nullutslipps- eller biogasskjøretøy og til hvordan logistikk skal planlegges for å minimere klima- og miljøbelastning. Det stilles også krav til at tilbyder skal ha en avfallshåndteringsplan for sortering og resirkulering av avfall. Dette er krav som gir redusert behov for produksjon av emballasje, mindre behov for utvinning av råmateriale, redusert utslipp av uønskede stoffer ved deponering, samt redusert utslipp av Co2.
Kravsnivåene som er satt til tjenesten er på et nivå hvor det etter vår kunnskap og erfaring fra markedet er liten sannsynlighet for at markedet kan levere tjenesten som i en konkurranse kan dokumentere en klart bedre samlet klima- og miljøeffekt.
Statsbyggs vurdering er derfor at for å redusere klima- og miljøbelastningen for denne anskaffelsen benyttes unntaksbestemmelsen i FOA § 7-9 (4), da det er klart at bruk av klima- og miljøkrav har en bedre klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriteriet som beskrevet i FOA § 7-9 (2).
