Bistand til arbeid med veiledning om helsekonsekvensutredninger (HKU) - Helsedirektoratet.Hovedtrekkene i prosedyrenHelsedirektoratet (Hdir) har behov for økt innsikt i hovedutfordringer i arbeidet med helsekonsekvensutredninger (HKU) i Norge. Innsikten skal først og fremst bidra til å legge et godt grunnlag for å videreutvikle Helsedirektoratets rolle med å støtte opp under arbeidet med HKU, men annen innsikt som kan understøtte arbeidet med HKU vil også være relevant. Bedre innsikt kan blant annet bidra til å innrette arbeidet med HKU, slik at HKU kan videreutvikles til et nyttig og brukervennlig verktøy. Verktøy som kan brukes til utvikling av faglig grunnlag for bruk i prioriteringer og avveiinger av folkehelsehensyn mot andre miljø- og samfunnshensyn i plan- og utviklingsarbeid lokalt og regionalt. Sentrale målgrupper for arbeidet med HKU er kommuner, fylkeskommuner og relevante statlige og private aktører.
Helsekonsekvensutredninger skal forstås både som egne utredninger om helse, og som hensyn i konsekvensutredninger, spesielt etter plan- og bygningsloven, herunder forskrift om konsekvensutredninger og relevante sektorlover.
Definisjonene av folkehelse og folkehelsearbeid i revidert folkehelselov skal legges til grunn i oppdraget[1].
Problemstilling Helsedirektoratet har behov for å styrke arbeidet med HKU i Norge. Direktoratet har behov for økt innsikt om og hvordan HKU utarbeides og brukes.
Folkehelseloven § 3 a og b: a. folkehelse: befolkningens helsetilstand og livskvalitet og hvordan helse og livskvalitet fordeler seg i en befolkning b. folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og livskvalitet, fremmer gode sosiale og miljømessige forhold, utjevner sosiale helseforskjeller, beskytter befolkningen mot faktorer som direkte eller indirekte kan ha negativ innvirkning på helsen og forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse.
