Et kunstnerliv skaper og etterlater seg en rekke kunstverk. Det skaper og etterlater seg også en rekke dokumenter som forteller noe om kunstnerens liv, og en rekke gjenstander som på ulike måter har inngått i kunstnerens virke. Hvordan skal man ta vare på alt dette materialet når kunstneren går bort? Hvordan oppsummerer og dokumenterer man et kunstnerliv? Slike spørsmål har fått økende aktualitet de senere årene, og Kulturrådet ønsker derfor å styrke kunnskap om hvordan det som her kalles arven etter visuelle kunstnere, blir håndtert i dag og innsikt i hvordan den kan eller bør håndteres i fremtiden. Det utlyses midler til et utredningsprosjekt som 1) skal analysere problemfeltet og kartlegge dagens situasjon, og 2) identifisere og utrede mulige tiltak. Prosjektet avgrenser seg til det visuelle kunstfeltet, nærmere bestemt billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer.Hovedtrekkene i prosedyrenKunstnerarven kan ha så vel kunstnerisk som kulturhistorisk og økonomisk verdi. Deler av arven har kanskje først og fremst affeksjonsverdi. Det vesentlige her er allikevel at den kunsten som står igjen etter en kunstner, både er en del av vår felles kulturarv og en kilde til estetiske erfaringer. Arkivmaterialet supplerer verkene og er en kilde til fremtidig kunst- og kulturhistorieskriving, og til forståelsen av både kunstnerskap, kunstverdenen og historiske epoker. Fellesnevneren for de ulike delene av kunstnerarven er altså at de i større eller mindre grad har bevaringsverdi. Dessuten, ikke minst, representerer de en utfordring for mange etterlatte etter kunstnere og for kunstnere som er i ferd med å oppsummere kunstnerskapene sine: Hvordan skal man oppsummere og bevare et kunstnerskap og et kunstnerliv? Hva skal man ta vare på, og hva kan man kassere? Noen kunstverk kan kanskje selges, men hva med modellene, skissene, støpeformene, notatene og så videre? Spørsmålet er altså hva man skal gjøre, helt konkret, med det som står igjen – med kunstverkene, arkivene og gjenstandene?
