Søkeresultater for Kommunal- Og Distriktsdepartementet

Oppdragsgiver ønsker en evaluering av Valgdirektoratets støtte til kommuner og fylkeskommuner i gjennomføringen av valget. Denne støtten er hovedsakelig knyttet til bruken av valgadministrasjonssystemet EVA, opplæring, brukerstøtte og informasjon. Det er ønskelig å få belyst hvorvidt samarbeidet mellom Valgdirektoratet og kommuner og fylkeskommuner har fungert på en tilfredsstillende måte, og om Valgdirektoratet har løst oppgavene knyttet til å gi kommunene støtte og verktøy til valggjennomføringen på en hensiktsmessig måte. Oppdragstaker skal også gjennomføre en undersøkelse som sendes ut til kommuner og fylkeskommuner i etterkant av valget (valggjennomføringsundersøkelsen). Undersøkelsen har som hensikt å innhente statistikk om valggjennomføringen i kommuner og fylkeskommuner. Øvre økonomiske grense for anskaffelsen er kr 1 500 000 eks. mva. Oppdragstaker skal levere oppdragets to rapporter innen 15. desember 2023.

KDD skal sammen med hovedsammenslutningene i staten, YS Stat, LO stat, Unio og Akademikerne, finne en leverandør for å gjennomføre et prosjekt der hovedformålet er å undersøke hva som skal til for at statlige virksomheter blir attraktive arbeidsplasser. Hovedformålet med prosjektet er å finne ut hva som skal til for at statlige virksomheter blir attraktive arbeidsplasser. Prosjektet skal presentere funn som både tar for seg det statlige tariffområdet generelt, og samtidig favne ulikhetene som følge av at virksomhetene i statlig tariffområde ikke er en homogen gruppe. Analysen og anbefalingen av tiltak bør omfatte denne kompleksiteten. Det er avsatt kr 2 000 000 ekskl. mva. til prosjektet: Rekruttere, utvikle og beholde ansatte i staten. Hva skal til for at statlige virksomheter blir attraktive arbeidsplasser? Prosjektet skal igangsettes umiddelbart, og ferdig rapport skal leveres til KDD i begynnelsen av mars 2024. For nærmere beskrivelse av leveransen, se bilag 1 til avtalen.

Formålet med oppdraget er å gjøre plan- og bygningslovens regler om opparbeidingsplikt og refusjon klarere og enklere å praktisere. Departementet ønsker derfor en gjennomgang av disse reglene for å få til en klargjøring og innholdsmessig forenkling. Departementet har også behov for en juridisk utredning av noen utvalgte problemstillinger, der det vurderes alternative løsningsforslag. I denne forbindelse ønsker vi forslag til nye og/eller endrede bestemmelser i plan- og bygningsloven kapittel 18 og byggesaksforskriften kapittel 17. Departementet ønsker også en vurdering av de rettslige og praktiske konsekvensene av eventuelle endringsforslag. Hovedoppdraget skal gjennomføres innenfor en øvre økonomisk ramme på kr 750 000 NOK ekskl. mva, med mulighet til å utløse en opsjon på et tilleggsoppdrag på inntil kr. 150 000 NOK ekskl. mva.

Kommunal- og distriktsdepartementet/Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ønsker et prosjekt om effektivitet i kommunal tjenesteyting. Oppdragstaker ønsker dokumentasjon av den samlede effektivtetsutviklingen over tid samt innen de viktigste kommunale sektorene. Analysene skal også være et virkemiddel for kommunene til å sammenlikne seg med tilsvarende kommuner og kunne danne et utgangspunkt for vurdering av egen ressursbruk og effektivitet.

Formålet med undersøkelsen er å vurdere styrker og svakheter i kommunenes handlingsrom og virkemidler for å fremme kvantitet og kvalitet i boligbyggingen, herunder et variert boligtilbud og et bærekraftig utbyggingsmønster. Utredningen skal også vurdere behovet for eventuelle ytterligere kommunale virkemidler. Utredningen skal særlig fokusere på handlingsrom og virkemidler som gir kommunene mulighet til å påvirke hvordan boligbygging bidrar til sosial bærekraft, og vurdere tiltak for å bidra til at kommunene får en styrket rolle i å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Oppdraget skal ende i en sluttrapport, som leveres innen 10. november 2023.

Formålet med prosjektet er å utvide kunnskapsgrunnlaget om erfaringene til transpersoner og personer med kjønnsinkongruens i arbeidslivet, begrenset til statlig tariffområde. Målet er at utvidet kunnskapsgrunnlag kan bidra til god tilrettelegging for denne gruppen på arbeidsplassen. Vi ser for oss bruk av kvalitative metoder. Oppdraget skal ende i en rapport. Rapporten skal dokumentere oppdraget og svare ut problemstillinger. Rapporten skal bl.a. også inneholde konkrete innspill og anbefalinger til hvordan arbeidslivet kan tilrettelegge for transpersoner og personer med kjønnsinkongruens. Oppdraget skal påbegynnes snarest mulig etter kontraktsinngåelse. Sluttrapport skal leveres senest 2. april 2024. Anslått verdi for anskaffelsen er inntil kr 1 000 000 ekskl. mva. For nærmere beskrivelse av leveransen, se bilag 1 til avtalen.

KDD skal prøve ut et nytt distriktspolitisk virkemiddel i form av bygdevekstavtaler. Virkemiddelet er innrettet mot distriktskommuner. Piloten tar utgangspunkt i at dagens distriktsutfordringer er komplekse, og at disse må løses med nye arbeidsmetoder. Utprøvingen består av fem piloter i to fylker, og varer fra januar 2023 ut 2025. Ordningen består av to faser. I fase 1 skal kommunene forberede forslag til en eventuell avtale. Fase 2 er gjennomføringen av avtalene. Oppdraget anses som en kombinasjon av følgeforskning og -evaluering. Det vil følge prosjektene fra oppstart av fase 1, gjennom forhandlingene med staten og ut den finansierte gjennomføringen av avtalene i fase 2. Målet med oppdraget er å gi oppdragsgiver et godt grunnlag for å vurdere hensiktsmessigheten av avtaler som distriktspolitisk virkemiddel. For nærmere beskrivelse av leveransen, se bilag 1 til kontrakt (Kundens beskrivelse av oppdraget).

Det gjennomføres kommunestyre- og fylkestingsvalg i september 2023 og stortings- og sametingsvalg i september 2025. Kommunal- og distriktsdepartementet mener det er nødvendig å være forberedt og ha beredskap for at aktører kan ha interesse av å gjennomføre påvirkningsoperasjoner i forbindelse med disse valgene. Som del i arbeidet, ønsker departementet å gjennomføre en kartlegging av slik virksomhet som kan knyttes til valgene i perioden 2023–2025, inkludert mellomvalgsåret. Departementet ønsker å få gjennomført en ekstern kartlegging og analyse av om det forekommer målrettede forsøk på informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører, som kan knyttes til valgene i 2023 og 2025. Prosjektperioden starter når kontrakt undertegnes i 2023, og varer ut 2025. Departementet ønsker at undersøkelsen også undersøker utbredelsen av desinformasjon og falske nyheter i norske medier.

Kommunal- og distriktsdepartementet/Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ønsker et prosjekt om effektivitet i kommunal tjenesteyting. Oppdragstaker ønsker dokumentasjon av den samlede effektivtetsutviklingen over tid samt innen de viktigste kommunale sektorene. Analysene skal også være et virkemiddel for kommunene til å sammenlikne seg med tilsvarende kommuner og kunne danne et utgangspunkt for vurdering av egen ressursbruk og effektivitet.

Kommunal- og distriktsdepartementet/Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) ønsker et prosjekt om kommunes inntekter fra kraftsektoren. I del 1 av prosjektet ønsker vi at oppdragstaker ser nærmere på omfanget av kommunenes inntekter og om mulig formue som følger av eierskap og vertskap for kraftvirksomhet. I del 2 av prosjektet ønsker vi at oppdragstaker utfører en analyse av hvordan kommunene og fylkene disponerer løpende og/eller ekstraordinære inntekter fra kraftsektoren. Oppdraget har en øvre ramme på 1 000 000 kroner eksklusiv mva. Prosjektet skal avsluttes innen 15. desember 2023. For nærmere beskrivelse av leveransen, se bilag 1 til kontrakt (Oppdragsgivers beskrivelse av oppdraget).

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) ønsker å få gjennomført en benchmark-utredning av rammevilkårene for datasenternæringen i de nordiske landene og de store datasenternasjonene i Europa: Tyskland, Irland og Nederland. Hensikten er å innhente et kunnskapsgrunnlag som sammenligner og vurderer vilkårene for datasenternæringen i Norge med vilkårene i andre relevante land, i forbindelse med revisjonen av datasenterstrategien fra 2021. Anslått verdi for kontrakten er fra kr 500 000 ekskl. mva. til kr 700 000 ekskl. mva. Maksimal kostnadsramme for oppdraget er kr 700 000 ekskl. mva. Arbeid og sluttrapport skal ferdigstilles innen 21. april 2023. For nærmere beskrivelse av leveransen, se bilag 1 til kontrakt (Kundens beskrivelse av oppdraget).

Formålet med oppdraget er å vurdere omfanget av diskriminering i det norske leiemarkedet og se disse funnene i sammenheng med hvem som eier utleieboligene. Oppdraget skal også undersøke hvilke tiltak mot diskriminering som har hatt effekt i andre land. Øvre økonomiske ramme for oppdraget er inntil kr 600 000 kr. eks. mva. Frist for sluttrapport er 10.september 2023, med frist for utkast til rapport fjorten dager før.

Formålet med oppdraget er å analysere eierstrukturen i det norske leiemarkedet, og undersøke hvordan eierskap påvirker viktige faktorer som leieforhold, boforhold og botrygghet. Oppdraget skal undersøke hvor i leiemarkedet det kan sies å være ubalanse mellom etterspørsel og tilbud. Oppdraget skal også gi en oversikt over kunnskap om eierstrukturen i leiemarkedet i andre europeiske land. Øvre økonomiske ramme for oppdraget er inntil kr 400 000 kr. eks. mva. Frist for sluttrapport er 1.juni 2023, med frist for utkast til rapport to uker før.

Formålet med oppdraget er å undersøke om, og i så fall hvordan, det er lagt til rette for at privatpersoner kan varsle om ulovlige boforhold, for å forhindre videre lovstridig utleie. Oppdraget skal vurdere i hvilken grad varslingsmulighetene blir brukt, og hvor brukervennlige varslingsmulighetene er. Som en del av denne undersøkelsen skal oppdragsgiver også belyse hva det varsles om, og mulige årsaker til lovstridig utleie. Oppdragstaker skal blant annet undersøke i hvilken grad mangel på kunnskap om hva som er lov medvirker til at boliger eller deler av boliger som bryter med lovverket blir leid ut. Øvre økonomiske ramme for oppdraget er inntil kr 300 000 kr. eks. mva. Frist for sluttrapport er 1.juni , med frist for utkast til rapport 18.mai.

Departementet har behov for en utredning av hvordan hensynet til strandsonen langs vann og vassdrag ivaretas i reguleringsplaner jf. plan- og bygningsloven § 1-8. For nærmere beskrivelse av oppdraget, se bilag 1 til kontrakt (Kundens beskrivelse av oppdraget).

KDD skal prøve ut et nytt distriktspolitisk virkemiddel i form av bygdevekstavtaler. Virkemiddelet er innrettet mot distriktskommuner. Piloten tar utgangspunkt i at dagens distriktsutfordringer er komplekse, og at disse må løses med nye arbeidsmetoder. Utprøvingen består av fem piloter i to fylker, og varer fra januar 2023 ut 2025. Ordningen består av to faser. I fase 1 skal kommunene forberede forslag til en eventuell avtale. Fase 2 er gjennomføringen av avtalene. Oppdraget anses som en kombinasjon av følgeforskning og -evaluering. Det vil følge prosjektene fra oppstart av fase 1, gjennom forhandlingene med staten og ut den finansierte gjennomføringen av avtalene i fase 2. Målet med oppdraget er å gi oppdragsgiver et godt grunnlag for å vurdere hensiktsmessigheten av avtaler som distriktspolitisk virkemiddel. For nærmere beskrivelse av leveransen, se bilag 1 til kontrakt (Kundens beskrivelse av oppdraget).

KDD ønsker en juridisk utredning av om det finnes en rett til å ferdes anonymt og hva som i så fall ligger i denne retten, med utgangspunkt i den menneskerettslige inngangen til spørsmålet. Det ønskes særlig å få vurdert rammene for retten, hvilket handlingsrom det offentlige må holde seg innenfor når det settes i gang ulike tiltak som registrerer innbyggernes lokasjonsdata, samt behandling av personopplysninger i tilknytning til dette. Utredningen skal bidra til å danne grunnlag for regjeringens personvernpolitikk på området. Den skal også kunne fungere som veiledning for offentlige organer ved iverksetting av tiltak som innebærer behandling av opplysninger om innbyggernes ferdsel, ved å klargjøre handlingsrommet. Utredningens konklusjoner må særlig utarbeides med tanke på bruk til disse formålene.

Lovutvalget om helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon (data) ble oppnevnt 6. oktober 2021. Lovutvalget skulle i utgangspunktet levere sin rapport til Kommunal- og distriktsdepartementet i form av en NOU senest 15. februar 2023. Opprinnelig oppstart var anslått til oktober 2022, men som følge av uforutsette forhold er utvalget ennå ikke operativt og det er ventet at utvalget vil be om utsatt leveringsfrist i tråd med forsinkelsen. Lovutvalget skal støttes av et sekretariat, og anskaffelsen gjelder bistanden til å ivareta rollen som leder for lovutvalgets sekretariat. Overordnet vil innholdet i oppdraget bestå i å sørge for organisering av, og fremdrift i lovutvalgets arbeid, inkludert utarbeidelse av lovutvalgets rapport i tråd med lovutvalgets ønsker. Oppdraget gjelder fra kontraktsinngåelse og frem til 15. februar 2023, med mulighet for forlengelse dersom lovutvalget ber om utsatt leveringsfrist.

Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å få undersøkt hvordan begrepet «tilstrekkelig boligbygging», jf. pbl. § 3-1 første ledd bokstav c, forstås og operasjonaliseres av kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med samfunns- og arealplaner. Videre ønsker departementet å få en analyse av alternative avgrensninger av begrepet, som kan benyttes til å vurdere hvordan begrepet kan og bør forstås og operasjonaliseres. Formålet er å bidra til at kommuner og fylkeskommuner møtes med tydelige og realistiske forventninger om hvordan hensynet til boligbygging skal følges opp i planleggingen. Tydeligere rammer for hva «tilstrekkelig boligbygging» innebærer kan bidra til økt kunnskap om i hvilken grad det bygges nok, og bedre grunnlag for å avveie boligbygging mot andre samfunnshensyn i arealplanleggingen.

Kommunal- og distriktsdepartementet ønsker å få gjennomført en undersøkelse av hvordan prisen på tomter som selges til boligformål blir fastsatt, og i hvilke grad faktorer som boligpriser og byggekostnader påvirker tomteprisfastsettelsen. Formålet med undersøkelsen er å få økt kunnskap om hvilke faktorer som kan gjøre at boligprosjekter ikke blir økonomisk gjennomførbare, og økt kunnskap om hvordan endrede byggekostnader og boligpriser virker inn på tomtemarkedet. Øvre økonomiske ramme for oppdraget er kr 500 000 ekskl. mva. Oppdraget skal ferdigstilles innen 18. desember 2022.

Formålet med anskaffelsen er å få mer informasjon om hvordan kommunene arbeider for å få til velfungerende interkommunale samarbeid. Departementet ønsker et oppdatert kunnskapsgrunnlag i forbindelse med at vi lager en veileder om interkommunalt samarbeid. Departementet ønsker en kartlegging av hvordan noen utvalgte kommuner (anslagsvis 7–10) praktiserer dagens lovfestete interkommunale samarbeidsmodeller. Hovedvekten av kartleggingen bør ligge på samarbeidsmodellene i kommuneloven, men bør også inkludere interkommunale selskap og aksjeselskap. Vi vil blant annet få mer kunnskap om hvordan kommunene bruker handlingsrommet i regelverket, om hvilke vurderinger kommuner gjør når de velger samarbeidsform og om hvordan kommunene jobber strategisk og praktisk med å opprette og drive interkommunale samarbeid. Departementet ønsker også pedagogiske modeller og figurer som viser muligheter og begrensninger i forskjellige interkommunale samarbeidsmodeller, som kan brukes i veilederen.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) arbeider med å forbedre og effektivisere planprosessene og forenkle regelverket i plan- og bygningsloven. For å etterprøve effekten av vedtatte endringer i plandelen av loven, i kraft 1. juli 2017, og forskrift av 8. desember 2017 nr. 1950 om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven, i kraft 1. januar 2018, ønsker departementet å få gjennomført en evaluering, som kan benyttes som verktøy for å vurdere om tiltakene har hatt god effekt og om virkemidlene er optimale. Evalueringen vil kreve en systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av de iverksatte virkemidlene på planområdet, herunder om disse har fått den effekt som lovgiver ønsket, eller om det er behov for tiltak, og i tilfelle hvilke. Sluttresultatet skal være en rapport som skal leveres innen 23. desember 2022.

KDD ønsker å evaluere de personrettede virkemidlene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms. Tiltakene skal evalueres slik at det er mulig å se hvordan de samlet og hver for seg bidrar til målene for tiltakssonen. Oppdragstaker skal foreslå ev. justeringer av eksisterende tiltak og peke på ev. andre tiltak som kan bidra til å nå målene på en mer treffsikker og effektiv måte. Tiltakssonen ble etablert i 1990 som et svar på de mange krisene i regionen og for å avhjelpe høy arbeidsledighet og generelt dårlige levekår. Det skal være en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i. De viktigste virkemidlene er ordninger i personbeskatningen, lav sats og fritak for elavgift og nedskriving av studielån. De ble sist evaluert i 2012. Differensiert arbeidsgiveravgift, ble sist evaluert i 2018, og er ikke en del av dette oppdraget utover at det vil være naturlig å se hvordan de personrettede ordningene virker sammen med den reduserte arbeidsgiveravgiften.

EU har lansert fem store samfunnsoppdrag under Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Denne anskaffelsen gjelder oppfølging av samfunnsoppdraget «Klimanøytrale og smarte byer». Det er behov for et utvidet kunnskapsgrunnlag rundt hvilken organisering som best vil kunne sikre at en når de målene som samfunnsoppdraget angir. KDD ønsker å få gjennomført en todelt undersøkelse. Det ene elementet skal være å foreta en kvalitativ kartlegging av hvilke behov byer/kommuner og andre relevante aktører har når det gjelder samarbeid og nettverk på nasjonalt nivå. Det andre elementet skal være å gjennomføre en kartlegging av eksisterende nasjonale nettverk og eventuelle plattformer innenfor området byer/klima/smartbyarbeid. Som ledd i dette skal det foretas en vurdering av om ett eller flere av eksisterende nettverk kan være egnet for å utvikles til å bli et hensiktsmessig verktøy/hjelpemiddel i oppfølging av samfunnsoppdraget Klimanøytrale og smarte byer.

Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven) trådte i kraft i 1. januar 2006. Partilovnemnda står sentralt i systemet for kontrollen med at de politiske partiene etterlever sine plikter etter partiloven. PRU bistår Partilovnemnda i å kontrollere lovens bestemmelser slik at lovens formål om åpenhet om finansieringen av de politiske partienes økonomi, og derigjennom også motvirke korrupsjon og andre uønskede bindinger, styrkes. PRU består av to medlemmer. Oppnevningsperioden for den nåværende lederen av PRU går ut i september 2022, mens oppnevningsperioden for det andre medlemmet av PRU løper inntil nye medlemmer er oppnevnt. Medlemmene av PRU oppnevnes av Partilovnemnda. Nemnda skal nå oppnevne to nye medlemmer som må være registrerte, statsautoriserte eller ansvarlige revisorer godkjent etter revisorloven kapittel 3.