Søkeresultater for Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet ønsker å gjennomføre en evaluering av styringssystemet for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS). Styringssystemet ble innført i 2017 og har som mål at utdanningene er framtidsrettede og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov. Gjennom dette styringssystemet får både tjenestene og brukerne økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene.

Kunnskapsdepartementet ønsker en uavhengig vurdering av hvordan HK-dir ivaretar informasjonssikkerheten og personvernet i egen virksomhet. HK-dir har ansvaret for viktige informasjonsverdier i universitets- og høyskolesektoren, som den nasjonale fellestjenesten Samordna opptak. HK-dirs egen intern kontroll og organisering har konsekvenser for risikoen ved denne tjenesten og andre tjenester. HK-dir skal etterleve kravene i Kunnskapsdepartementets policy for informasjonssikkerhet og personvern i høyere utdanning og forskning, og departementet ønsker en faglig vurdering av etterlevelsen av disse kravene, av direktoratets risikostyring og hvordan dette arbeidet samsvarer med beste praksis. HK-dir er i ferd med å bygge opp et fagmiljø for sikkerhet og beredskap som blant annet ivaretar behovet for risikostyring og beredskap innenfor informasjonssikkerhetsdomenet i universitets- og høyskolesektoren. Oppdraget har et begrenset omfang og må kunne gjennomføres i 2022.

Formålet med denne rammeavtalen er å møte kunnskapsbehov i Kunnskapsdepartementet som forutsetter FoU-oppdrag av et visst omfang og varighet. Rammeavtalen vil bestå av delprosjekter innenfor den tematiske avgrensingen i utlysningen, samt en fleksibel del som Kunnskapsdepartementet kan benytte for å bestille kunnskapsgrunnlag forløpende. For å møte ulike kompetansebehov og sikre nødvendig bredde og fleksibilitet legger rammeavtalen til grunn at kunnskapsmiljøet som blir tildelt oppdraget involverer andre relevante kunnskapsmiljøer ved behov for å utvide og supplere egen kompetanseprofil. Tilbydere vil gis fleksibilitet til å foreslå relevante problemstillinger og delprosjekter innenfor de tematiske rammene beskrevet i utlysningen, og definerte delprosjekter vil inngå som del av avtalen ved inngåelse. Oppdragstaker/kunnskapsmiljøet vil inviteres til å bidra med å utvikle gode og relevante delprosjekter også i forbindelse med løpende kunnskapsbehov.

I tilknytning til leveransene av både utvalgets delinnstilling og hovedinnstilling ønsker Kvalitetsutviklingsutvalget å få gjennomført et tjenestedesignprosjekt som kan innhente kvalitativ kunnskap og supplere dagens kunnskapsgrunnlag med nyere erfaringsbasert kunnskap fra praksisfeltet innenfor noen aktuelle problemstillinger. Det er bl.a. aktuelt å innhente mer kunnskap om hva aktørene i skolesektoren har behov for av informasjon for å kunne oppfylle deres ansvar i lov og forskrifter relatert til arbeid med kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen, og om eksistrende prøver, verktøy og datakilder oppfyller disse behovene. Kunnskapen skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for utvalgets arbeid. Aktuelle problemstillinger er nærmere beskrevet i bilag 1 til kontrakten. Oppdraget skal gjennomføres i perioden 28.9.2022-1.12.2022. Anslått verdi for kontrakten er fra kr. 400.000 eks. mva. til kr. 499.999 eks. mva.

Regjeringen vil gi små privateide og ideelle bedre rammevilkår, og stoppe utviklingen der kommersielle aktører stadig eier flere barnehager. Regjeringen vil regulere kjøp og salg av barnehager strengere, vurdere kommunal forkjøpsrett og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift. Regelverket skal også gi kommunene større muligheter til å styre finansiering og sette krav til private barnehager. Oppdragsgiver skal i gang med regelverksarbeidet og har derfor behov for analyser og utredning av ulike juridiske og økonomiske problemstillinger. Oppdragsgiver ønsker å inngå en toårig rammeavtale om regulering og finansiering av private barnehager, med mulig forlengelse på ett år. Leveransen skal skje i form av rapporter, juridiske betenkninger, presentasjoner og løpende rådgivning og diskusjon.

Midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren er en uttalt og vedvarende utfordring. Kunnskapsdepartementet arbeider for å redusere midlertidighet i sektoren, og trenger i den forbindelse mer kunnskap om sammenhengen mellom eksternfinanisering av forskningsprosjekter og midlertidighet i sektoren. Vi trenger kunnskap både om eksternfinaniserte, midlertidige stillinger i forskingsprosjekter, og midlertidig erstatning for frikjøpte forskere/undervisere som skal arbeide i et eksternfinanisert prosjekt for en periode. Oppdraget har en økonomisk ramme på inntil 500 000 norske kroner ekskl. MVA. Det ønskes oppstart i løpet av høsten 2022. Kunnskapsdepartementet ønsker sluttleveransen innen 31. desember 2022.

KD ønsker å bygge ut kunnskapsgrunnlaget sitt ved at det på nytt gjennomføres en kandidatundersøkelse for fagskoleutdanning. Fagskoleutdanningens relevans for arbeidslivet må være sentralt i undersøkelsen. KD ønsker å få undersøkt i hvilken grad personer som har fullført fagskoleutdanning, finner relevant arbeid eller går videre til annen utdanning eller aktivitet, og om personene verken er i utdanning eller arbeid. KD ønsker også finne ut hvordan kandidatene har finansert fagskoleutdanningen sin. Kandidatundersøkelsen leveres i form av en rapport.

Formålet med oppdraget er å evaluere tilskuddsordningen Nasjonalt bo-og støttetilbud til unge over 18 år utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold. Oppdraget skal gjennomføres innenfor en sum på maksimalt kr. 700 000 ekskl. mva. Oppdraget skal resultere i én skriftlig rapport som skal beskrive resultater og metoder i undersøkelsen. En helhetlig sluttrapport skal ferdigstilles 09.09.2022.

Formålet med oppdraget er å evaluere Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll (Kompetanseteamet). Oppdraget skal gjennomføres innenfor en sum på maksimalt 1,2 mill. kroner ekskl. mva. Oppdraget skal resultere i én skriftlig rapport som skal beskrive resultater og metoder i undersøkelsen. En helhetlig sluttrapport skal ferdigstilles 31.10.2022.

Formålet med oppdraget er å evaluere Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll (Kompetanseteamet). Oppdraget skal gjennomføres innenfor en sum på maksimalt 1,2 mill. kroner ekskl. mva. Oppdraget skal resultere i én skriftlig rapport som skal beskrive resultater og metoder i undersøkelsen. En helhetlig sluttrapport skal ferdigstilles 31.10.2022.

For å forebygge og beskytte mot press og kontroll i Norge er det behov for mer kunnskap om hva som kan begrense innvandrere i Norge sine muligheter til deltakelse i samfunnet og frie liv. Formålet med utredningen er en styrket begrepsforståelse og fenomenavklaring. Dette vil være av betydning for videre fenomenforståelse og kunnskapsutvikling, synliggjøring av grensesnitt og samarbeidsmuligheter på tvers av ulike sektorer, og som felles grunnlag for utvikling og gjennomføring av tiltak. I denne sammenheng skal det også vurderes om det er hensiktsmessig å etablere en annen samlebetegnelse enn "press og kontroll". Det skal utarbeides en sluttrapport innen utgangen av februar 2022.

Kunnskapsdepartementet (KD) har i dialog med andre sektordepartementer startet arbeidet med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023-2032. Planen skal legges frem i oktober 2022. En forutsetning for at vi skal nå målene i langtidsplanen er at forskningsbasert kunnskap har høy tillit i samfunnet. I forbindelse med langtidsplanen ønsker KD derfor å undersøke hvordan situasjonen er på dette området, og vurdere om det er behov for tiltak. Regjeringen har også varslet at det skal oppnevnes en ekspertgruppe om akademisk frihet. Denne gruppen skal drøfte mulige trusler mot den akademiske friheten og vurdere behovet for endringer i bestemmelsene om akademisk frihet i universitets- og høyskoleloven. Analyseoppdraget vil inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget for både langtidsplanen og for ekspertgruppen om akademisk frihet.

Kunnskapsdepartementet har nå i dialog med andre sektordepartementer startet arbeidet med regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden 2023-2032. Planen vil legges frem i oktober 2022. Som en del av å utvikle politikken på feltet, ønsker vi å utrede samfunnsoppdrag («missions») som et mulig virkemiddel. Oppdraget har en økonomisk ramme på inntil 1 million norske kroner ekskl. MVA. Det ønskes oppstart så raskt som mulig etter kontraktsinngåelse. Kunnskapsdepartementet ønsker sluttleveranse av rapporten innen 1. februar 2022.

Regjeringen gjennomfører en større integreringsreform. Reformen er en oppfølging av strategien Integrering gjennom kunnskap. Sentralt for reformen er innføringen av lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven), hvor det er lagt til rette for at flere skal kunne gjennomføre formell opplæring innenfor programmet. KD har behov få mer kunnskap om hvordan introduksjonsstønaden og lån og stipend fra Lånekassen virker sammen for å nå målet om at flere voksne innvandrere skal få formelle kvalifikasjoner. Det er særlig behov for å vurdere om flyktningstipendet er hensiktsmessig innrettet for å sikre sammenheng i opplæringen og god overgang fra introduksjonsstønaden til annen utdanningsfinansiering. Drøftingen av samordningen mellom ordningene må bygge videre på det som kom frem i Livsoppholdsutvalgets NOU 2018:13. Det skal utarbeides en sluttrapport innen utgangen av utgangen av mars, 2022.

Integreringsloven er en del av en større integreringsreform, med vekt på å reformere og styrke virkemidlene for å kvalifisere nyankomne flyktninger og innvandrere til det norske arbeidsmarkedet. I loven reguleres noen nye områder og grep. Departementet ønsker å følge disse områdene og grepene særskilt de første årene etter at loven trer i kraft, for å få kunnskap om implementeringen skjer i tråd med reguleringen og intensjonene for integreringsreformen, eller om det er behov for eventuelle justeringer. Det skal utarbeides en delrapport innen utgangen av uke 50, 2021. Videre skal det utarbeides en sluttrapport innen utgangen av uke 50, 2022. Oppdraget er omfattende og består av flere forskjellige områder. Oppdragsgiver kan selv vurdere om det er hensiktsmessig å dele de to leveransene opp i en eller flere rapporter

Kunnskapsdepartementet vil se nærmere på de ulike elementene i dagens system for kommersialisering av offentlig finansiert forskning, og ønsker i den forbindelse en vurdering av alternative modeller for organiseringen av kommersialiseringsaktivitetene ved institusjoner som mottar offentlig finansiering til forskning, nærmere bestemt teknologioverførings-kontorene eller Technology Transfer Offices (TTOene).

Anskaffelsens formål er å fremskaffe en oversikt over omfanget av og erfaringer med insentivordninger for at bedrifter skal investere i økt digital-/teknologikompetanse for sine ansatte. Ordninger rettet mot små og mellomstore bedrifter er av spesiell interesse. Anskaffelsen inngår i Kunnskapsdepartementets oppfølging av Stortingets behandling av kompetansereformen, Meld. St. 14 (2019-2020) Kompetansereformen – Lære hele livet. Vi viser til Innst. 370 S (2019-2020) og tilhørende vedtak nr. 697, 15. juni 2020, der Stortinget ber regjeringen "utrede en ny insentivordning, Kompetansefunn Digital for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital-/teknologikompetanse for sine ansatte». I statsbudsjettet for 2021 foreslo Regjeringen å sette ut et oppdrag for å få oversikt over insentivordninger som ligner på Kompetansefunn Digital i andre land, og hvordan disse ordningene virker.

Oppdragstaker skal levere en utredning som avklarer hva gjeldende rett sier om arbeidsgivers styringsrett til å nekte ansatte å bruke ansiktsdekkende plagg i arbeidstiden. Formålet med anskaffelsen er å følge opp Granavolden-plattformens punkt 11.161 Formålet med anskaffelsen er å følge opp Granavolden-plattformens punkt 11.161 – "Gi arbeidsgiver styringsrett til å nekte ansatte å bruke ansiktsdekkende plagg i arbeidstiden". Rapporten skal leveres innen 21. mai 2021.

KD ønsker å få gjennomført en evaluering av samarbeidsavtalen om bosetting av flyktninger, samt om etablering og nedlegging av asylmottak og omsorgssentre mellom KS, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018-2021) (heretter samarbeidsavtalen) og Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av mottak samt omsorgssentra (heretter Nasjonalt utvalg).

Integreringsloven er en del av en større integreringsreform, med vekt på å reformere og styrke virkemidlene for å kvalifisere nyankomne flyktninger og innvandrere til det norske arbeidsmarkedet. I loven reguleres noen nye områder og grep. Departementet ønsker å følge disse områdene og grepene særskilt de første årene etter at loven trer i kraft, for å få kunnskap om implementeringen skjer i tråd med reguleringen og intensjonene for integreringsreformen, eller om det er behov for eventuelle justeringer. Det skal utarbeides en delrapport innen utgangen av uke 50, 2021. Videre skal det utarbeides en sluttrapport innen utgangen av uke 50, 2022. Oppdraget er omfattende og består av flere forskjellige områder. Oppdragsgiver kan selv vurdere om det er hensiktsmessig å dele de to leveransene opp i en eller flere rapporter

Kunnskapsdepartementet ønsker gjennomført en ny stor undersøkelse av arbeidsgivere som har ansatt nyutdannede kandidater fra fagskoler, høyskoler og universiteter. Formålet er å få arbeidsgivernes erfaringer og vurderinger knyttet til kompetansen som de nyutdannede har ervervet gjennom utdanningen, samt hva slags kompetansebehov virksomhetene har i dag, og deres forventninger om fremtidige kompetansebehov.

Kunnskapsdepartementet har behov for at en nærmere konkretisering av alternativet om regnskapsmessig skille for private barnehager i samme rettssubjekt, i form av et forslag til regulering. Hensikten er å kunne foreta en nærmere vurdering av om dette er et egnet alternativ til forslaget om å stille krav om at hver barnehage skal organiseres som et eget rettssubjekt

Kunnskapsdepartementet ønsker en følgeevaluering for å fremskaffe kunnskap om endringene i Statped i omstillingsperioden. Følgeevalueringen forventes å belyse om de riktige tiltakene og aktivitetene er satt i gang for å nå målene for endringene, om arbeidet er hensiktsmessig organisert, hvordan arbeidsmiljøet blir ivaretatt gjennom omstillingen, og i hvilken grad prosessen legger til rette for faglig og administrativt samarbeid i virksomheten, med Utdanningsdirektoratet, samt med andre relevante aktører.

KDs overordnede mål med oppdraget er å få kunnskap om hvorvidt krisetiltakene for videregående opplæring har fungert etter hensikten, eventuelt hva som er årsakene til at tiltakene ikke har fungert etter hensikten. Evalueringen skal gi kunnskap om prosessene knyttet til iverksetting og gjennomføring av tiltakene og om resultatene av tiltakene. Tilbyder skal gi en beskrivelse av hvordan tiltakene utformes og iverksettes av fylkeskommunene og vurdere årsaker til at fylkene ev. velger å bruke midlene på ulike måter. Tilbyder skal identifisere og vurdere faktorer på tilbuds- og etterspørselssiden som bidrar til eller hemmer god måloppnåelse i de enkelte tiltakene. Tilbyder skal vurdere om tilskuddene er brukt i tråd med intensjonen. Det er ønskelig at tilbyder også gir en vurdering av tiltakenes effekt i form av addisjonalitet. Med dette mener vi hvor mange ekstra deltakere og læreplasser tiltakene har ført til, sammenlignet med en kontrafaktisk situasjon.

Den norske regjeringen har opprettet tre internasjonale forskningspriser: Abelprisen i matematikk (2002), Holbergprisen i humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi (2003) og Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap (2005). Formålet med prisene er å fremme internasjonalisering og kvalitet på berørte fagfelt og bidra til å øke interessen og forståelsen for forskning i samfunnet for øvrig, og hos barn og unge spesielt (for Abel- og Holbergprisen). I forbindelse med de respektive prisutdelingene arrangerer regjeringen en bankett til ære for prisvinnerne. Oppdraget omfatter planlegging og praktisk gjennomføring av en årlig bankett i tilknytning til utdelingen av hhv. Abelprisen og Holbergprisen og en bankett i tilknytning til utdelingen av Kavliprisen, i 2022 og 2024.