Søkeresultater for Utdanningsdirektoratet

Bakgrunn I Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen - Med åpne dører til verden og fremtiden foreslo regjeringen å utvide retten til videregående opplæring. Stortinget har behandlet fullføringsreformen og sluttet seg til forslaget om utvidet rett, jf. Innst. 585 S (2020-2021). Retten er hjemlet i opplæringsloven og den utvidede retten er beskrevet i forslaget til ny opplæringslov (primært i kapittel 40 og 43). Ny opplæringslov vil etter planen bli fastsatt våren 2023 og tre i kraft fra august 2024. Formålet med den utvidede retten er å fjerne barrierer slik at flere deltar i og fullfører videregående opplæring, og på lengre sikt kommer seg over i videre utdanning og/eller arbeid. Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å få evaluert denne utvidede retten (Oppdrag 2022-003).   Klikk her https://permalink.mercell.com/182275159.aspx

Det er regjeringens mål at elever og lærere skal ha tilgang til et mangfold av innovative, digitale læremidler av høy kvalitet som støtter opp under tilpasset opplæring. I regjeringens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen Framtid, fornyelse og digitalisering Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 presiseres behovet for økt innsats på utvikling av standarder for læringsteknologi. I tillegg står det «Det skal finnes et rikt tilfang av digitale læremidler som kan tilpasses behovene til den enkelte elev». Med mange digitale læremidler å forholde seg til er det vanskelig for skoleeiere, lærere, elever og foresatte å skaffe seg oversikt i tillegg å finne relevante og tilpassede ressurser. Som en oppfølging av denne strategien ble det laget en egen Handlingsplan som har som ett av sine tiltak: «Utrede og utvikle en pilot for en nasjonal tjenestekatalog for digitale læremidler».

Utdanningsdirektoratet har løpende behov for bistand innenfor problemstillinger knyttet til økonomiske tilsyn. Direktoratet ønsker derfor å inngå en rammeavtale for dette. Rammeavtalen vil ha varighet på to år, med mulighet for ett pluss ett (1 + 1) års forlengelse.   Utdanningsdirektoratet har det siste året fått flere oppgaver knyttet til økonomisk tilsyn. Det er derfor vanskelig å anslå verdien på rammeavtalen nøyaktig. Vi antar at det vil være behov for uttak på mellom tre til fem millioner kroner eksklusive mva. per år.   Rammeavtalen er ikke eksklusiv.

Utdanningsdirektoratet har løpende behov for bistand innenfor juridiske problemstillinger. Direktoratet ønsker derfor å inngå en rammeavtale for dette. Rammeavtalen vil ha varighet på to år, med mulighet for ett pluss ett - 1 - års forlengelse, totalt fire år. Fullstendig beskrivelse av leveransen følger av punkt 4 - Kravspesifikasjon. Rammeavtalen er ikke eksklusiv. Det vil si at større juridiske utrednings- eller enkeltstående oppdrag for Utdanningsdirektoratet kan bli utlyst som egne oppdrag i løpet av rammeavtaleperioden.

Nasjonale prøver har blitt gjennomført siden 2004 og gjennomføres årlig av omtrent 180 000 elever på 5., 8. og 9.[1] trinn. Formålet med prøvene er å vurdere og utvikle elevenes ferdigheter i regning, lesing og engelsk. Alle nivåer fra lærer til nasjonale myndigheter bruker resultatene fra nasjonale prøver til kvalitetsutviklingen av grunnopplæringen. Resultatene kan i visse tilfelles også brukes til forskning. Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet ansvaret for å forvalte prøvesystemet i Norge. Direktoratet inngår oppdragsavtaler om utvikling av prøver med materiell med fagmiljøer med prøvefaglig kompetanse ved universitets- og høgskolemiljøer. [1] 9. trinn gjennomfører den samme prøven som for 8. trinn.

Utdanningsdirektoratet trenger innsikt i behovene for kompetanseheving hos ansatte i SFO. Anbudet skal omfatte en undersøkelse eller studie som gir detaljert kunnskap om hvilke kompetansebehov de ansatte i skolefritidsordningen (SFO) har.

Bakgrunnen for lov om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) er at mange barn og unge med behov for koordinerte og sammenhengende tjenester opplever manglende koordinering og et tjenestetilbud som ikke henger sammen. For at utsatte barn og unge skal få et godt og helhetlig tjenestetilbud, må de ulike sektorene samarbeide godt, og det må være tydelig hvem som har hovedansvaret for å samordne tilbudene. Flere offentlige utvalg og utredninger har pekt på at det er behov for regelverksendringer som i større grad sikrer at barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud (se liste under 4.3 Relevante bakgrunnsdokumenter).

Udir skal anskaffe en driftsleverandør for drift og vedlikehold av infrastrukturen til læringsmiljøet Digilær.no. Anskaffelsen angår drift og vedlikehold av infrastruktur og relevant maskinvare med tilhørende systemer, ikke for selve brukertjenesten Digilær.no. Digilær.no er en nasjonal læringsplattform for nettundervisning med nettlærere. Læringsinnholdet på Digilær.no leveres av tilbydere som Utdanningsdirektoratet har avtale med.

Kunnskapsdepartementet har bedt Utdanningsdirektoratet om å undersøke behovet ansatte i videregående opplæring har for kompetanseutvikling innen læringsmiljøfeltet og komme med forslag til hvilke tiltak som vil være best egnet. Forslagene skal inngå som del av innføringen av Fullføringsreformen, og skal ses i sammenheng med andre tiltak i Fullføringsreformen som fremmer et godt og trygt skolemiljø og bidrar til økt gjennomføring i videregående opplæring.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen forpliktet seg til å øke andel barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagen. Kvalitet i barnehagen er tett forbundet både med personalets kompetanse og organisering av barnehagehverdagen. Regjerningens forslag vil både øke fagkompetansen og endre kompetansesammensetningen i barnehagen, og det er derfor det er behov for å få en bedre forståelse av hvordan barnehagene organiserer hverdagen og benytter sin samlede fagkompetanse. Formålet med oppdraget er å få et bedre kunnskapsgrunnlag om gode måter å organisere barnehagehverdagen på. Oppdraget skal få frem gode eksempler på ulike former for organisering. Kunnskapsgrunnlaget som utvikles skal kunne brukes i dialog med sektoren om videre politikkutforming.  Klikk her https://permalink.mercell.com/175287871.aspx

Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 legger rammene for den nasjonale satsingen på videreutdanning for lærere. Strategien er utviklet i et samarbeid mellom KS, arbeidstakerorganisasjonene, lærer­utdanningene og Kunnskapsdepartementet. Videreutdanning for lærere og skoleledere skal være en varig satsing, slik at planlegging av videreutdanning i skolene og utvikling av tilbud ved universiteter og høyskoler kan inngå i de årlige rutinene over lengre tid. Videreutdanningsordningen for yrkesfaglærere er forankret i strategien Yrkesfaglærerløftet - for fremtidens fagarbeidere (2015). Ett av tiltakene handler om å gi flere yrkesfaglærere tilbud om kompetanseutvikling gjennom å utvikle nye og mer relevante tilbud.

I arbeid med rammeplanen 2017 ønsket regjeringen at rammeplanen skulle gjøre barnehagens støtte til språkutvikling tydeligere. De ansatte er forpliktet til å observere og følge med på barnas språkutvikling og til å fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive, eller som har sen språkutvikling. Ifølge rammeplan for barnehagen skal personalet støtte barnas språkutvikling, legge til rette for at alle barn involveres i samspill og i samtaler, følge med på barnas kommunikasjon og språk og fange opp og støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker e.l. Videre skal personalet bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk- eller samiskspråklige kompetanse.

Utdanningsdirektoratet har behov for kunnskap om konsekvenser av koronapandemien for elever i grunnopplæringen. Overordnet har utlysningen til formål å få innhentet bedre kunnskap om opplæringssituasjonen for elever på ungdomstrinnet i perioden med pandemi, og om hvordan skolene arbeider for å kompensere for negative konsekvenser for elevene. Dette gjelder både tiltak som settes i verk for å reetablere en god skolehverdag for alle, og om særskilte tiltak rettet mot elever som har opplevd særlig negative konsekvenser.   Klikk her https://permalink.mercell.com/174909777.aspx

Utdanningsdirektoratet har ansvar for ulike tiltak som skal styrke barnehager, skoler, myndighet og eiere i å fremme trygge miljøer samt forebygge, avdekke og håndtere mistrivsel, mobbing og andre krenkelser. Til tross for omfattende nasjonal satsing på barn og elevers læringsmiljø er det fortsatt et stabilt antall elever i grunnskolen og videregående skole som rapporterer at de opplever å bli mobbet på skolen. Av elevene som svarte på Elevundersøkelsen høsten 2021, oppgir 5,9 prosent at de har opplevd å bli mobbet på en eller annen måte, enten digitalt eller av andre elever eller voksne på skolen.

Udir skal anskaffe en driftsleverandør for drift og vedlikehold av infrastrukturen til læringsmiljøet Digilær.no. Anskaffelsen angår drift og vedlikehold av infrastruktur og relevant maskinvare med tilhørende systemer, ikke for selve brukertjenesten Digilær.no. Digilær.no er en nasjonal læringsplattform for nettundervisning med nettlærere. Læringsinnholdet på Digilær.no leveres av tilbydere som Utdanningsdirektoratet har avtale med.

Utdanningsdirektoratet lyser årlig ut en rekke analyse-, evaluerings- og forskningsoppdrag på barnehage-, skole- og fagopplæringsfeltet. I denne sammenheng inviterer vi til et møte med forskningsmiljøer og konsulentfirmaer med interesse for oppdrag i 2022. Tid og sted:               Digitalt møte på Zoom Tirsdag 1. mars 2022, kl. 11.30 – 13:30

Kunnskapsdepartementet utarbeider en ny opplæringslov som skal erstatte dagens opplæringslov. Den nye opplæringsloven vil tre i kraft tidligst skoleåret 2024-2025. I Udirs tildelingsbrev fra KD kommer det frem at Udir skal planlegge og iverksette tiltak for å støtte kommuner, fylkeskommuner og skoler i arbeidet med å bruke, tolke og forstå den nye loven og forskriften til loven. Udir trenger dermed kunnskap om hvordan støtten til regeletterlevelse i sektor hittil har fungert. Klikk her https://permalink.mercell.com/171377119.aspx

Kompetansepakken er et tiltak for å støtte fylkeskommuner, kommuner og skoler innenfor fagfeltet digital kompetanse. Tiltaket beskrives i digitaliseringsstrategien for grunnopplæringen samt Handlingsplan for digitalisering i grunnopplæringen (heretter omtalt som handlingsplanen). Kompetansepakken er et av flere tiltak i handlingsplanen og må derfor ses i sammenheng med planens øvrige tiltak. Etter- og videreutdanningstilbud skal være relevante for lærerne, skolelederne og skoleeierne, tilbudene skal være tilpasset teknologirike omgivelser i skolen og tilrettelegge for et godt samarbeid med tilbydere. I handlingsplanen utfordres vi både til å utvikle nye kompetansepakker og videreutvikle eksisterende kompetansepakker innenfor skolesektoren.

Utdanningsdirektoratet, (Udir) leverer tjenesten Digilær.no og Kompetanse.udir.no. Udir vil ha bistand til å vedlikeholde og videreutvikle tjenestene nevnt over samt tilhørende integrasjoner. Det er fokus på kontinuerlig videreutvikling av tjenestene. Månedlig vedlikehold omhandler, men ikke ekskluderende til konsulentbistand for softwareoppdateringer, sikkerhetsoppdateringer, utvikling av verktøy brukt i plattformene.

Utdanningsdirektoratet (UDIR) har etablert et rammeverk for vurdering av kvalitet i læremidler for skoleeiere, skoleledere og lærere. En viktig del av dette er et nettbasert verktøy der man gjennom et sett påstander kan vurdere konkrete læremidler. Dagens nettbaserte verktøy for kvalitetsvurdering er Reflex (reflex.udir.no) som inngår i Udir sin tjeneste Helhetlig forvaltningssystem.

I dette oppdraget ønsker Utdanningsdirektoratet å kartlegge internasjonal forskning på eksamen. Vi er i hovedsak interessert i Norden, men en bredere oversikt over forskning som viser hvordan eksamen er organisert i ulike kontekster, eksamensformer, hvilke roller eksamen spiller i undervisning, og relasjon til sluttvurdering, kan gi verdifulle perspektiv og problemstillinger for framtidig forskning på det norske sluttvurderingssystemet.

Som en del av statens satsing på lokalt arbeid med kompetanseutvikling, har det vært opprettet to nasjonale nettverk for universiteter og høgskoler som samarbeider med barnehager og skoler. Høgskolen på Vestlandet har vært koordinator for begge, ett nettverk for universiteter og høgskoler på barnehageområdet og ett på skoleområdet, inklusiv tematikk i forbindelse med kompetanseløftet i begge nettverkene. Avtaleperioden for skolenettverket (desentralisert ordning) utløper i 2021. Avtaleperioden for barnehagenettverket (regional ordning) utløper i september 2022.

Som del av kompetanseløftet skal det etableres et faglig nettverk i universitet- og høgskolesektoren. Nettverket skal bidra til samarbeid og erfaringsdeling, styrke samarbeidet i partnerskapene med kommunene og sikre nødvendig kompetanse i spesialpedagogikk og inkluderende praksis i UH-sektoren. Statped skal delta i nettverket og bidra med kompetanse og kunnskaps- og erfaringsdeling på sine spesialområder, bistå med å identifisere behov for kompetanseheving i UH, og bidra i kompetansetiltak i UH der det er aktuelt. Det lyses ut inntil 2,5 mill NOK årlig i perioden 2022 - 2025 til en UH-institusjon som kan være koordinator for det planlagte UH-nettverket. Koordineringsfunksjonen omfatter ledelse, etablering og drifting av nettverket i samarbeid med et arbeidsutvalg. Arbeidsutvalget skal representere den faglige bredden i nettverket, og skal også ha en representant fra Statped.

Bakgrunnen for lov om endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) er at mange barn og unge med behov for koordinerte og sammenhengende tjenester opplever manglende koordinering og et tjenestetilbud som ikke henger sammen. For at utsatte barn og unge skal få et godt og helhetlig tjenestetilbud, må de ulike sektorene samarbeide godt, og det må være tydelig hvem som har hovedansvaret for å samordne tilbudene. Flere offentlige utvalg og utredninger har pekt på at det er behov for regelverksendringer som i større grad sikrer at barn og unge får et helhetlig tjenestetilbud (se liste under 4.3 Relevante bakgrunnsdokumenter). Klikk her https://permalink.mercell.com/166913324.aspx

Evalueringen av fagfornyelsen består av flere forskningsprosjekter som lyses ut av Utdanningsdirektoratet. Nå lyser vi ut midler til et prosjekt som skal undersøke de praktiske og estetiske fagene. Vi vil ha kunnskap om hvordan fagfornyelsen realiseres gjennom planlegging og gjennomføring av undervisning i fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse og kroppsøving. Vi ønsker tilbud som omfatter minimum to av disse fagene og som undersøker hvordan læreplanene for fag tas i bruk av lærerne og skolene, og hvilke endringer det fører til både når det gjelder lærernes undervisnings- og vurderingspraksis, elevenes læring i fagene, og elevenes motivasjon, mestring og trivsel.  Klikk her https://permalink.mercell.com/164276807.aspx