Avlysning av konkurransen.Havforskningsinstituttet (Opdragsgiver) har til hensikt å kjøpe et langdistanse fastvinget UAV-system (Unmanned Aerial Vehicle) med VTOL (vertikal start og landing)-kapasitet og et integrert høyoppløselig kamera for marin overvåking og forskning (dvs. VTOL fastvinget drone med integrerte kamerasystemer).Hovedtrekkene i prosedyrenSystemet er ment å være et supplement til konvensjonelle fartøybaserte hvalundersøkelser, og å utvide Oppdragsgivers generelle muligheter på dette området. Bruk av profesjonelle droner med kameraer ombord for å oppdage hvaler er et felt i sterk og rask utvikling, og et felt som har blitt identifisert av oppdragsgiver som en måte å betydelig øke effektiviteten for undersøkelser av vågehval (og andre hvaler) i fremtiden. . Det blir også sett på som en integrert del av Oppdragsgivers såkalte ‘Armada-strategi’, der konvensjonelle økosystem- og fiskeriundersøkelser med store, fossilt brenselkrevende fartøy gradvis vil bli delvis erstattet av ulike alternative plattformer, inkludert autonome fartøy og mulighetsfartøy..Til de tiltenkte oppgavene trengs en langdistansedrone som både kan dekke større områder, og ta av og lande på et konstant bevegelig forskningsfartøy til sjøs. En fastvinget drone med VTOL-evne og et integrert høyoppløselig kamera oppfyller begge disse kravene. Dronen kan enten være helt elektrisk (dvs. kun på batterier) eller være en hybriddrone (dvs. en kombinasjon av batteri og drivstoff) så lenge den oppfyller alle tekniske krav, spesielt den nødvendige minimumsflytiden..UAV-er/droner lar forskere overvåke dyr fra et fugleperspektiv, noe som gjør det lettere å oppdage dyr i tøffere havtilstander, spesielt de som knapt bryter overflaten. I tillegg tillater overheadbilder mer nøyaktig bestemmelse av geografisk posisjon, noe som gir viktig informasjon for å estimere dyretetthet over hele rommet. Fotogrammetri, som er en metode som brukes for å måle størrelsen på fotograferte objekter, er også høyaktuelt. Dronefotogrammetri brukes allerede i havpattedyrforskning, ved å ta bilder og/eller videoer av dyrene på vannoverflaten eller ved uthalingssteder. Dette gjør det mulig å måle morfologiske egenskaper, som kroppslengde, finnedimensjoner og kroppsvolum, som igjen kan brukes til å gi mer representative estimater av energibehov og til syvende og sist byttedyrforbruk. I tillegg kan individspesifikke egenskaper/funksjoner videre brukes til populasjonsestimering ved bruk av mark-gjenfangstmetoder. Til slutt kan bilder og påfølgende fotogrammetriske målinger brukes til å gjøre detaljert rekonstruksjon i form av 3D-modeller av dyr. Alle disse oppgavene og applikasjonene stiller store krav til maskinene når det gjelder nyttelast, flytid mm..I tillegg til å kunne gi mindre partiske og hyppigere befolkningsestimater basert på overvåking over mer representative områder og til en lavere kostnad enn det som er mulig med dagens metoder, vil dette nye dronesystemet bidra til studier av naturlig atferd, som fôring. , sosiale og andre interaksjoner, og migrasjonsmønstre..
