Beskrivelse
Anskaffelsesforskriftens § 7-9 (4) viser til at hovedregelen om vekting av miljø med 30% «(…) kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt (…).» I DFØs veileder vises det til at vurderingen vil bero på en konkret vurdering av hvilke klimaavtrykk og miljøbelastninger anskaffelsen har; hvilke klima- og miljøhensyn som vil ha en effekt på disse; og en sammenlikning og vurdering av om det gir bedre klima- og miljøeffekt å bruke klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon i stedet for å ivareta hensynene i tildelingskriteriene. Det å påvise en marginalt bedre effekt ved bruk av kravspesifikasjon er tilstrekkelig. Anskaffelsen gjelder kjøp av kantinetjenester. Kjøp av mat og drikke er oppført på DFØs høyrisikoliste1 og er oppført som en prioritert innkjøpskategori i Handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige anskaffelser og grønn innovasjon.2 Dette skyldes høy grad av klima- og miljøbelastning gjennom hele produksjons- og bruksfasen av produktene, blant annet grunnet faktorer som høyt vannforbruk og bruk av kjemikalier i landbruket, frakt og transport over større avstander, samt betydelige mengder matsvinn. Samlet sett står matproduksjon for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene.3 Både DFØ og Miljødirektoratet anbefaler å fokusere på to tiltak som har stor effekt, herunder forbruk i tråd med gjeldende nasjonale kostråd og reduksjon av matsvinn.4 Man kan også fokusere på tiltak som fremmer bærekraftig og økologisk landbruk, samt bruk av sesongbaserte, lokale råvarer, ettersom dette vil redusere klima- og miljøbelastningen fra produksjon og transport. Oppdragsgiver har vurdert at man gjennom å stille slike strenge minstekrav i kravspesifikasjon, som ivaretar foreslåtte tiltak, vil være sikret enn bedre klima- og miljøeffekt enn gjennom bruk av et tildelingskriterium. Det stilles minstekrav som ivaretar nasjonale anbefalinger/kostholdsråd; bruk av sertifiserte råvarer og økologiske produkter; forbud mot bruk av palmeolje; reduksjon av og prioritert bruk av miljømerkede forbruksartikler og emballasje; bruk av flerbruksbeholdere (for å redusere emballasje); krav til håndtering av mat til overs og matsvinn, samt bidrag til bransjestatistikk for matsvinn; avfallshåndtering; og omfattende miljørapportering. Oppdragsgiver mener at slike minstekrav vil gi en bedre klima- og miljøeffekt basert på flere faktorer. For det første er krav i kravspesifikasjon i seg selv absolutte, mens kriterier er relative. Å stille krav vil derfor sikre at den ønskede klima- og miljøeffekten oppnås. For det andre viser markedsdialog at det aktuelle markedet er modent og det vil være lite egnet å evaluere på foreslåtte minstekrav ettersom det vil være vanskelig å skille leverandørene fra hverandre. De vil sannsynligvis oppnå en veldig lik score og effekten av kriteriet utlignes. I tillegg er krav til merkeordninger og sertifiserte produkter, som oppdragsgiver anser som særlig viktig for konkurransen og for å oppnå egne miljømål, som regel prisdrivende. Ved bruk av tildelingskriterium vil man derfor, selv med 30% vekting av miljøkrav, kunne risikere at pris blir utslagsgivende i konkurransen og at man dermed ender opp med produkter uten merkeordning. Oppdragsgiver mener derfor at man i denne anskaffelsen vil få en bedre klima- og miljøeffekt av å bruke klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon i stedet for å ivareta hensynene i tildelingskriteriene. Unntaksbestemmelsen i anskaffelsesforskriftens § 7-9 (4) første punktum vil derfor komme til anvendelse. Oppdragsgiver er derfor ikke forpliktet til å vekte klima- og miljø med 30% og kan i utgangspunktet kun benytte klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon. Oppdragsgiver vil imidlertid at miljø allikevel inngår som et av tildelingskriteriene med 20% vekting. Det vil sørge for at miljø fortsatt får en betydelig plass i konkurransen (i kombinasjon med strenge minstekrav i kravspesifikasjon), samt at oppdragsgiver får evaluert leverandørene innenfor andre temaer hvor markedet fremstår noe mer umodent og det kan være mer variasjon i hva de kan tilby.