Søkeresultater for Arbeids- Og Inkluderingsdepartementet

Formålet med anskaffelsen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om fellesskapsfortrinnsretten i EØS, som er et prinsipp om fortrinnsrett til ledige stillinger for EØS-borgere innenfor det felles europeiske arbeidsmarkedet. Prosjektet skal oppsummere, beskrive og vurdere følgende: - Hvordan ulike EØS-stater tolker fellesskapsfortrinnsretten. - Hvilke konkrete nasjonale ordninger/virkemidler er brukt i reguleringen av arbeidsinnvandring fra tredjeland i andre EØS-stater for å innfri fellesskapsfortrinnsretten. - Kunnskap om virkninger og effekter av disse ordningene/virkemidlene.

«Søkelys på arbeidslivet» er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Institutt for samfunnsforskning (ISF) har til nå vært redaksjon på tidsskriftet siden starten i 1987. Siden 2007 har «Søkelys på arbeidslivet» vært et vitenskapelig konsulent-basert tidsskrift (nivå 1). I anbudsutlysningen i 2018 ble ISF tildelt kontrakt for å utgi et tidsskrift tilsvarende «Søkelys på arbeidslivet» for en periode maksimalt ut 2022. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å lyse ut for en ny fireårsperiode et tidsskrift tilsvarende «Søkelys på arbeidslivet». Departementets hensikt med å lyse ut dette oppdraget er å sikre at særlige krav til formidling blir ivaretatt.

Formålet med oppdraget er å utrede årsaker til, og konsekvenser av, at kvinner og barn blir holdt tilbake og etterlatt i utlandet, og å få foreslå forebyggende tiltak. Det skal resultere i én skriftlig rapport som skal beskrive resultater og metoder i utredningen.

Formålet med oppdraget er å utrede hvordan oppfølgingen av personer som er utsatt for ufrivillige utenlandsopphold kan styrkes. Utredningen skal også omfatte en vurdering av behovet for å styrke eller justere ordningen med integreringsrådgivere. Det skal resultere i én skriftlig rapport som skal beskrive resultater og metoder i utredningen.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført et fire-årig forsøk hvor 6 forsøkskommuner har fått ansvar for arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (heretter: VTA). Forsøkets formål har vært å gi grunnlag for å vurdere fordeler og ulemper med en evt overføring av ansvaret for VTA fra staten til kommunene. Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2021. Oppdragsgiver ønsker at forsøket evalueres.

Regjeringen har lagt fram forslag til lovendringer som innebærer nye bestemmelser i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Formålet med oppdraget er å kartlegge virkningene av nye bestemmelser om innleie fra bemanningsforetak og vurdere hvilke effekter endringene får for arbeidstakere, virksomheter, på arbeidsmarkedet og for samfunnet i stort.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet lyser med dette ut et oppdrag for å kartlegge: a) Arbeidsgiveres begrunnelse for bruk av deltid, b) Arbeidskraftreserven blant deltidsansatte.

Norge har i mange år hatt høy arbeidsinnvandring. Formålet med anskaffelsen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan arbeidsinnvandring påvirker sysselsettingen samlet og i ulike innenlandske grupper. Prosjektet skal beskrive og analysere hvordan den samlede arbeidsinnvandringen etter EØS-utvidelsen i 2004 har påvirket sysselsettingen i ulike grupper av befolkningen og samlet. Avtalen har en samlet økonomisk ramme på 1 200 000 kr ekskl. mva.

Prosjektet skal sammenstille eksisterende og relevant FoU og informasjon knyttet til myndighetenes innsats rettet mot personer med innvandrerbakgrunn under covid-19 pandemien. Prosjektet skal sammenstille denne informasjonen i en lettlest og pedagogisk utformet veileder som trekker frem best practices og kan fungere som oppslagsverk for ansatte på alle forvaltningsnivåer i møte med fremtidige kriser.

Oppdragsgiver ønsker med oppdraget å få oversikt over og mer kunnskap om forskningen og kunnskapsproduksjonen på området arbeidsavklaringspenger gjennom en systematisk kunnskapsoversikt og kunnskapsoppsummeringer. Oppdraget omfatter forskning og analyser knyttet til alle sider ved ordningen, herunder regelverk, mottakere, gjennomføring og effekter. Oppdragstaker skal i forbindelse med gjennomgangen og sammenstillingen peke på eventuelle kunnskapshull. Litteratur siden arbeidsavklaringspenger ble innført i 2010 og frem til og med 2023 skal inkluderes.

Det iverksettes en rekke tiltak for tydeliggjøre bedriftshelsetjenestens rolle og arbeid som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å gjennomføre en følgeevaluering for å dokumentere om denne «tiltakspakken» bidrar til den ønskete justeringen og målrettingen av bedriftshelsetjenestens virksomhet.

Formålet med oppdraget er å utrede årsaker til, og konsekvenser av, at kvinner og barn blir holdt tilbake og etterlatt i utlandet, og å få foreslå forebyggende tiltak. Det skal resultere i én skriftlig rapport som skal beskrive resultater og metoder i utredningen.

Formålet med oppdraget er å utrede hvordan oppfølgingen av personer som er utsatt for ufrivillige utenlandsopphold kan styrkes. Utredningen skal også omfatte en vurdering av behovet for å styrke eller justere ordningen med integreringsrådgivere. Det skal resultere i én skriftlig rapport som skal beskrive resultater og metoder i utredningen.

Regjeringen har lagt fram forslag til lovendringer som innebærer nye bestemmelser i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Formålet med oppdraget er å kartlegge virkningene av nye bestemmelser om innleie fra bemanningsforetak og vurdere hvilke effekter endringene får for arbeidstakere, virksomheter, på arbeidsmarkedet og for samfunnet i stort.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet lyser med dette ut et oppdrag for å kartlegge: a) Arbeidsgiveres begrunnelse for bruk av deltid, b) Arbeidskraftreserven blant deltidsansatte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har gjennomført et fire-årig forsøk hvor 6 forsøkskommuner har fått ansvar for arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (heretter: VTA). Forsøkets formål har vært å gi grunnlag for å vurdere fordeler og ulemper med en evt overføring av ansvaret for VTA fra staten til kommunene. Forsøket ble avsluttet ved utgangen av 2021. Oppdragsgiver ønsker at forsøket evalueres.

«Søkelys på arbeidslivet» er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Institutt for samfunnsforskning (ISF) har til nå vært redaksjon på tidsskriftet siden starten i 1987. Siden 2007 har «Søkelys på arbeidslivet» vært et vitenskapelig konsulent-basert tidsskrift (nivå 1). I anbudsutlysningen i 2018 ble ISF tildelt kontrakt for å utgi et tidsskrift tilsvarende «Søkelys på arbeidslivet» for en periode maksimalt ut 2022. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å lyse ut for en ny fireårsperiode et tidsskrift tilsvarende «Søkelys på arbeidslivet». Departementets hensikt med å lyse ut dette oppdraget er å sikre at særlige krav til formidling blir ivaretatt.

Oppdragstaker skal bidra med utredning og analyse av problemstillinger innenfor det overordnede temaet pensjonssystemet og et langt arbeidsliv. Sentrale temaer vil eksempelvis være pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft, inkludert hvordan bærekraften kan styrkes, samt yrkesaktivitet blant eldre, inkludert hvordan systemendringer og arbeidsrelaterte tiltak på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden kan bidra til økt sysselsetting gjennom forlengede yrkeskarrierer for flere. Resultatene fra prosjektet vil benyttes som en del av grunnlaget for å gjennomføre kunnskapsbasert politikkutvikling, og utgangspunktet for analysene er derfor AIDs kunnskapsbehov.

Formålet med anskaffelsen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om effekter av arbeidsmarkedstiltak, på tvers av ulike tiltak og målgrupper, som del av grunnlaget for å kunne vurdere forbedringer i tiltakenes nivå, sammensetning og innretning. Prosjektet skal beskrive og analysere følgende: 1. I hvilket omfang arbeidsmarkedstiltak brukes for ulike grupper av aktuelle deltakere 2. Tilknytning til arbeidslivet etter deltakelse i arbeidsmarkedstiltak 3. Beregning av effekter av deltakelse på arbeidsmarkedstiltak for ulike grupper av deltakere 4. Vurdering av kost-nytte og og/eller effektivitet

Det iverksettes en rekke tiltak for tydeliggjøre bedriftshelsetjenestens rolle og arbeid som et forebyggende arbeidsmiljøtiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å gjennomføre en følgeevaluering for å dokumentere om denne «tiltakspakken» bidrar til den ønskete justeringen og målrettingen av bedriftshelsetjenestens virksomhet.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ønsker å inngå en utredningsavtale for å evaluere effekter av innføringen av lovreguleringen av konkurransebegrensende avtaler i arbeidsmiljøloven kapittel 14 A, fem år etter at reglene trådte i kraft også for allerede inngåtte avtaler.

Oppdragstaker skal bidra med utredning og analyse av problemstillinger innenfor det overordnede temaet pensjonssystemet og et langt arbeidsliv. Sentrale temaer vil eksempelvis være pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft, inkludert hvordan bærekraften kan styrkes, samt yrkesaktivitet blant eldre, inkludert hvordan systemendringer og arbeidsrelaterte tiltak på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden kan bidra til økt sysselsetting gjennom forlengede yrkeskarrierer for flere. Resultatene fra prosjektet vil benyttes som en del av grunnlaget for å gjennomføre kunnskapsbasert politikkutvikling, og utgangspunktet for analysene er derfor AIDs kunnskapsbehov.

Formålet med anskaffelsen er å styrke kunnskapsgrunnlaget om effekter av arbeidsmarkedstiltak, på tvers av ulike tiltak og målgrupper, som del av grunnlaget for å kunne vurdere forbedringer i tiltakenes nivå, sammensetning og innretning. Prosjektet skal beskrive og analysere følgende: 1. I hvilket omfang arbeidsmarkedstiltak brukes for ulike grupper av aktuelle deltakere 2. Tilknytning til arbeidslivet etter deltakelse i arbeidsmarkedstiltak 3. Beregning av effekter av deltakelse på arbeidsmarkedstiltak for ulike grupper av deltakere 4. Vurdering av kost-nytte og og/eller effektivitet

Undersøkelser indikerer at muslimer utsettes for mer diskriminering i arbeidslivet enn andre grupper, men vi vet foreløpig for lite om dette. Det er behov for mer kunnskap om forekomst og omfang, utvikling, innhold i og konsekvenser av diskriminering. Det er også ønskelig å belyse tiltak som er iverksatt for å forebygge og motvirke diskriminering, og undersøke virkningen av disse tiltakene nærmere. Gjennom denne undersøkelsen ønsker departementet å få økt kunnskap om diskriminering av muslimer ved rekruttering til arbeid, utvikling over tid og mellom generasjoner samt erfaringer med bruk av tiltak mot diskriminering og hvordan disse virker.