Beskrivelse
Oppdragsgiver har konkludert med at unntaksbestemmelsen i § 7-9(4) kan benyttes for sporadiske behov for busskjøring, og at det er «klart» at et minstekrav om nullutslipp i kravspesifikasjonen gir bedre klima- og miljøeffekt enn evaluering med 30 % vekting. Under følger begrunnelsen. Begrunnelse Sporadiske behov for busskjøring innebærer typisk kortere turer innenfor eller i nærheten av Drammensregionen, med tilstrekkelig planleggingstid til at leverandøren kan disponere egnet materiell. Markedsundersøkelser viser at et tilstrekkelig antall leverandører i regionen har tilgang til nullutslippsbusser som er egnet for denne typen oppdrag, og at kjørelengdene normalt ligger godt innenfor rekkevidden til elektriske busser på markedet i dag. Minstekravet er dermed gjennomførbart og forholdsmessig. Siden oppdragene oppstår løpende og ikke er kjent på tilbudstidspunktet, kan leverandørene ikke forplikte spesifikke busser til bestemte oppdrag i sine tilbud. Det er først ved den enkelte bestillingen at leverandøren kjenner turens karakter, og velger hvilken buss som skal benyttes fra sin tilgjengelige flåte. Et tildelingskriterium med 30 % vekting på antatt antall nullutslippskjøring ville derfor tvinge leverandørene til å anslå en prosentandel uten kjennskap til oppdragenes art, lengde eller tidspunkt. Dette øker risikoen for at tilbud med optimistiske anslag vinner konkurransen, uten at den faktiske miljøprestasjonen samsvarer. Kravet ville også være vanskelig å evaluere og følge opp i praksis. Et minstekrav om nullutslipp løser denne utfordringen ved å sikre at nullutslipp er hovedregelen uavhengig av hvilken buss leverandøren disponerer til det enkelte oppdraget, med unntak kun i klart definerte tilfeller. Den faktiske miljøeffekten blir vesentlig høyere og mer forutsigbar enn ved en relativ poengskala. Kravet er også enklere å følge opp, da vurderingen kun blir om et konkret oppdrag faller innenfor et unntak. Markedsdialogen viser at de fleste leverandørene kan levere Euro 6-standard, og flere kan levere el-busser. Ved å velge et minstekrav om Euro 6 for unntakstilfellene kan man dermed kombinere høye miljøambisjoner med reell konkurranse og gjennomførbarhet for leverandørmarkedet. Alle busser som benyttes ved sporadiske behov for busskjøring skal være nullutslippskjøretøy. Følgende unntak gjelder: 1. Manglende ladeinfrastruktur: Dersom turens lengde og antatt tilhørende veivalg tilsier at tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig. 2. Værforhold: Dersom værforholdene tilsier at nullutslippsbuss ikke vil komme seg frem på en forsvarlig måte. 3. Samlet miljøvurdering: Dersom det samlede transportbehovet tilsier at det vil være mer miljøvennlig å benytte én større buss fremfor to eller flere mindre nullutslippsbusser. For det tilfellet at et av disse unntakene kommer til anvendelse skal leverandøren tilby buss med minimum Euro VI. Det er leverandøren som bærer bevisbyrden for at et unntak foreligger. Leverandøren skal i hvert enkelt tilfelle gi oppdragsgiver en saklig og etterprøvbar begrunnelse for hvorfor nullutslippskravet ikke kan oppfylles, med henvisning til det relevante unntaksgrunnlaget. Oppdragsgiver forbeholder seg retten til å overprøve leverandørens begrunnelse.
